SVARTE STORTINGET: Høring om 22 juli. Forsvarssjef Harald Sunde og forsvarsminister Espen Barth Eide (Ap). Foto: Jacques Hvistendahl
SVARTE STORTINGET: Høring om 22 juli. Forsvarssjef Harald Sunde og forsvarsminister Espen Barth Eide (Ap). Foto: Jacques HvistendahlVis mer

Mangler felles beredskapsplan

Samarbeidet mellom forsvar og politi må bli bedre, sier forsvarsministeren.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon


Det finnes ingen felles beredskapsplan for hvilke bygg som skal sikres av Politiet og Forsvaret i en krisesituasjon.  

Det forklarte forsvarssjef Harald Sunde under høringen i Stortingets 22. juli-komité.  

- Vi har ikke hatt en samlet tversektoriell beredskapsplan tidligere, sa Sunde, på spørsmål fra Venstres Trine Skei Grande.  

- Vi har i dag noen felles øvinger, der vi blant annet jobber med objektsikring. Men vi har ingen felles, tverrsektoriell plan over hvilke objekter som skal sikres av Politiet og hvem som skal sikres av Forsvaret, og jeg vil ha en slik samlet plan, sa Sunde.

Topper svarte

Kvart over ett startet den åpne høringen om terrorberedskapen i Stortingets 22. juli-komité. Forsvarsminister Espen Barth Eide (Ap) og justisminister Grete Faremo forklarte seg for åpen mikrofon i Stortingets høringsrom. Med seg hadde de forsvarssjefen, fungerende politidirektør Vidar Refvik, PST-sjef Janne Kristiansen og andre høytstående embedsmenn.

Mye av kritikken mot beredskapen har handlet om sviktende samarbeid mellom Forsvaret og politiet. Både forsvarsministeren og forsvarssjef Harald Sunde erkjenner at det er rom for forbedringer.  

- Jeg mener at samvirket mellom våre to etater fungerer godt, men at det selvfølgelig er rom for å forbedre dette ytterligere, sier Sunde.  

Skal bli bedre

- En viktig forutsetning er at etatene har kunnskap om hverandre. Forsvaret må ha kunnskap om hvilke ressurser vi kan tilby ved behov. På den andre siden må politiet å ha kunnskap om hvilke resurser de kan anmode om ved behov, sier forsvarssjefen.

Forsvarsministeren sier han ønsker tettere samarbeid mellom politi og forsvar. Samtidig må ansvarfordelingen være klar, Forsvaret må være forsiktig med å håndheve politioppgaver i sivilsamfunnet, ifølge Eide:

- Vi ønsker å ta samarbeidet mellom politi og forsvar videre, og at det skal bli bedre og tettere. Samtidig må vi være klare på ansvarsfordelingen. Det er forskjell på bistanden forsvaret kan gi, og i Norge ønsker vi for eksempel ikke at militære styrker skal håndheve politioppgaver.

HV kunne vært raskere
Anders Anundsen (Frp) presset forsvarsjef Sunde på hvorfor ikke Heimevernet hadde raskere responstid 22. juli.

Forsvarsjefen bekreftet at Heimevernet har en faktisk responstid på 2-4 imer, og medgir at HV-02 kunne vært raskere på plass hvis politiet hadde bedt om det raskere.

- Så det eneste som manglet fra politiets side var rett og slett en henvendelse? spurte Anundsen — og fikk bekreftende svar fra forsvarssjefen.  

Men Sunde avviser at nedleggelsen av spesialenheten HV 016 hadde svekket beredskapen på terrordagen.  

- Det mener jeg ikke, det har ingen innflytelse på situasjonen 22. juli, svarte Sunde.

Etterlyser læringsvilje
- Det er viktig at vi med bakgrunn i den informasjonen vi nå har identifiserer hvilke tiltak det er nødvendig å iverksette for å øke samfunnssikkerheten. Det som trengs er vilje til endring og vilje til læring, sa komitéleder Knut Arild Hareide (KrF) da den åpne høringen om terrorberedskap startet kl 11.15 i dag.

- Vi skal peke ut en retning for arbeidet med å styrke beredskap og økt sikkerhet for befolkningen. Vi skal se på forbedringer på kort og lang sikt, sier Hareide.  

Forsvarsminister Barth Eide åpnet høringen med en advarsel:

- Vi vil samarbeide grundig om å finne ærlige og gode svar om hvor vi står, og hvilke utfordringer vi står overfor. Vi vil samtidig advare mot å forsøke å forhindre en 22. juli nummer to. Om vi skal ruste oss for å forhindre den forrige krisen, bommer vi i forsøket på å forhindre den neste, sa Bart Eide.

Høyt konfliktnivå
Spesialkomitéen ble opprettet etter at Faremo, som da var forsvarsminister, og daværende justisminister Knut Storberget i november redegjorde for terrorberedskapen 22. juli. Redegjørelsene lot flere spørsmål stå ubesvarte.

Arbeidet i komitéen har vært preget av sterke motsetninger. Medlemmer fra Venstre og Frp har blitt beskyldt for å forsøke å slå politisk mynt på terroren.

På den andre siden mener opposisjonspolitikere at regjeringspartienes representanter har gått i skytergravene, og vært mest opptatt av å forsvare statsrådene og beredskapstoppene fra kritikk.

Komitéen har et flertall av rødgrønne stortingsrepresentanter, men ledes av KrFs Knut Arild Hareide. Han er ikke tilfreds med svarene regjeringen har gitt på de skriftlige spørsmålene fra komitéen i forkant av høringen.