- Mangler kunnskap

Myndigheter og Forsvaret skal nå lytte til alle de som har vært eksponert for radarstråling de siste femti åra. Det lover Statens strålevern-sjef Ole Harbitz.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Men først må Statens strålevern oppdatere seg på forskningen rundt radarstråling og kreft. Direktør Ole Harbitz innrømmer at de ansvarlige strålevernmyndigheter trenger kunnskapspåfyll.

-  Vi er noenlunde oppdatert på området radar og kreft, men vi må nå lage en fersk framstilling av hva som er status i dag, sier Harbitz til Dagbladet.

Harbitz kommer rett fra et hastig innkalt møte mellom Helsedepartementet, Forsvarsdepartementet, Forsvaret og Sosial- og helsedirektoratet. Han skal lede ei gruppe som skal «klarlegge eventuelle årsakssammenhenger mellom helseskader og bruk av Forsvarets radarer».

Lederen av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité Ågot Valle (SV) har allerede slått fast at Stortinget må sette en uavhengig granskingskommisjon på saken.

Forsvarsminister Kristin Krohn Devold har ikke villet kommentere saken overfor Dagbladet, men henvist til forsvarssjefen.

Vil ta tid


Strålevernsjef Ole Harbitz erkjenner at det er to skoler med ulikt syn på om også ikke-ioniserende stråling - såkalt radiofrekvensstråling - kan gi kreft.

-  Nettopp derfor blir det en viktig oppgave å sette sammen det riktige bildet, sier Harbitz.

Sjef for Forsvarets Sanitet, generalmajor Leif Sverre Rosén antar at det kan bli aktuelt for Forsvaret å dra ut sammen med Statens strålevern for å snakke med tidligere radarpersonell som føler usikkerhet.

-  Er du overrasket over det som er kommet fram i Dagbladet om krefttilfeller og ubesvarte spørsmål blant tidligere forsvarsansatte og andre?-  Ingenting overrasker meg lenger. Dette er en problemstilling vi har hatt fokus på i mange år. Siden jeg ble sanitetssjef i 1999 har vi hatt fokus på arbeidsmiljø.

Artikkelen fortsetter under annonsen

 PÅFYLL:  Direktør Ole Harbitz i Statens strålevern medgir at strålevernmyndighetene trenger kunnskapspåfyll når han nå skal lede arbeidet med å finne ut om ansatte i Forsvaret har fått kreft fordi de jobbet med radar. Sanitetssjef i Forsvaret Leif Sverre Rosén lover at arbeidsmiljøet i dag er godt ivaretatt. Foto: Frank Karlsen
PÅFYLL: Direktør Ole Harbitz i Statens strålevern medgir at strålevernmyndighetene trenger kunnskapspåfyll når han nå skal lede arbeidet med å finne ut om ansatte i Forsvaret har fått kreft fordi de jobbet med radar. Sanitetssjef i Forsvaret Leif Sverre Rosén lover at arbeidsmiljøet i dag er godt ivaretatt. Foto: Frank Karlsen Vis mer

-  Kan stråling fra radar gi kreft?-  Det er så langt ikke påvist sammenheng mellom radiofrekvensstråling og kreft, såkalt ikke-ioniserende stråling. Det er dokumentert sammenhenger mellom ioniserende stråling og helseeffekt, sier Rosén.

«Mitt ansvar»


-  Det finnes eksperter på området og rapporter som sier at også ikke-ioniserende stråling blant annet kan gi kreft. Kjenner du til disse rapportene?-  Jeg som karkirurg kan ikke følge med på alt som rører seg på alle disse områdene innenfor Forsvarets Sanitet.

Direktør Ole Harbitz bryter inn:

-  Vi har en nasjonal lovgivning som sier noe om grenseverdier. Det er mitt ansvar å forvalte den lovgivningen. Forsvaret har ansvaret for at de ansatte ikke utsettes for stråling utover de grenseverdiene. Her følger vi internasjonale normer, sier Harbitz, og understreker:

-  Vi har ansvaret for å følge med på forskningen, gjennom våre søsterorganisasjoner.

Harbitz har allerede poengtert overfor Dagbladet at Statens strålevern trenger ferskt påfyll.

I januar 2003 gjennomførte Luftforsvaret målinger etter at det ble meldt om tre krefttilfeller i løpet av kort tid blant pensjonister fra Mågerø radarstasjon på Tjøme. Norsk Offisersforbund slo alarm. Målingene viste at resultatene var innenfor grenseverdiene.

På den tida var radarstråling og kreftrisiko allerede et hett tema i flere NATO-land, blant dem Tyskland og Danmark.

Ikke tema


-  Ringte det noen alarmbjeller hos dere på grunn av dette?-  Vi er i dialog med både Danmark og Tyskland. Vi har et sanitetssjefsforum i NATO. Dette har ikke vært reist som et tema. Vi reagerte på Mågerø i 2003. Det var et tiltak for å berolige de som tjenestegjør der, sier Rosén, og legger til at helseeffekter manifesterer seg gjerne 20-30 år seinere.

-  Derfor blir det nye Helseregisteret et godt redskap for eventuelt å registrere overhyppighet av kreft blant annet, sier Rosén.

-  Men de som ikke tjenestegjør lenger? De er ikke i noe helseregister?-  Det var jo ingen som hadde det på den tida.