Mangler mål for fattigdom

Det finnes ingen nasjonal norm for fattigdom. Forskjellige utregningsmetodene gir store forskjeller i både inntektsgrense og antall fattige.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fattige får kutt i trygd

Hvor mange man til enhver tid regner som fattige i landet, kommer an på hvilke forskere man snakker med og hvilke utregningsmetoder de har brukt.

- Når det ikke finnes noen fattigdomsgrense, blir det opp til oss som jobber med det å definere, sier Tone Fløtten, fattigdomsforsker i FAFO.

Resultatet er at debatten om fattigdom sjelden kommer lenger enn debatten om antallet. Fløtten mener det hadde vært lettere å forholde seg til problemet dersom man hadde en grense. Fordi resultatet avhenger av normen vil det alltid være mulig å så tvil om funnene.

OECD, FN og SSB bruker en standard der man er fattig dersom man tjener mindre enn halvparten av medianen av befolkningens innteker.

Utfra dette utregning trengte man i 1998 minimum 69.300 kroner etter skatt for å leve ett år i Norge. Da er det ifølge FN 7,5 prosent fattige eller 337.500 fattige i Norge, minst 50.000 av disse er barn. Etter en annen akseptert utregning trenger man 89.300 kroner etter skatt.

Ingen gode tall

Flere fattigdomsforskere mener utregningsmetodene gir for lave tall. Jon Epland i Statistisk Sentralbyrå mener det er umulig å fastsette et objektivt antall fattige, fordi det ikke finnes faste normer.

- Den eneste summen man har satt fast er minstepensjonen. Det er en politisk bestemt sum som det skal gå an å leve for, sier han.

Minstepensjonen er nå på 51.360 kroner i året, eller 4.280 kroner i måneden.