Snart seks år etter at skolene ble pålagt å varsle kommunen om tilfeller av alvorlig mobbing, viser en undersøkelse Dagbladet har gjort at en rekke kommuner ikke har hatt oversikt. Bare seks av landets 30 største kommuner har hatt en slik oversikt fra starten.

- Dersom kommuner ikke har gode nok rutiner i skolemiljøsaker er dette svært alvorlig. Det kan føre til at saker ikke blir løst raskt nok, med den belastningen det har for elevene og lærerne det dreier seg om.

Det sier barneombud Inga Bejer Engh.

Hun gir klar beskjed:

- Det er avgjørende at kommunene følger disse skjerpende kravene. Ellers risikerer vi at elever ikke får ivaretatt den beskyttelse de har krav på. Saker om mobbing og krenkelser blir ikke løst raskt nok, og elever må stå i denne typen saker lengre enn de behøver, legger hun til.

Varslingsplikten gjaldt fra 1. august 2017. Da ble opplæringsloven strammet inn for å bremse og raskt løse mobbesituasjoner. Nulltoleranse for mobbing ble lovfestet.

Rektorene fikk samtidig varslingsplikt til skoleeier (kommunen) for alvorlige mobbesaker og for saker der ansatt krenker elev eller det er mistanke om dette.

Ingen tall

Tromsø og Ullensaker kommuner kan fortsatt ikke oppgi hvor mange alvorlige mobbesaker og hvor mange ansatt-krenker-elev-saker de har i skolen. Begge kommuner hevder likevel å ha oversikt, og aktivt støtte skolene i slike saker.

En tredje kommune, Bergen, kan bare legge fram tall fra siste året, fra høsten 2022.

Flere eksperter er kritiske til kommuner som ikke har tall på varslingssaker, og mener det kan være en indikasjon på at skoleeieren ikke er engasjert i arbeidet mot mobbing.

- Det at de ikke har oversikt demonstrerer en mangel på systematikk fra kommunenes side, sier professor Charlotte Reedtz ved Universitetet i Tromsø. Hun har jobbet mye med mobbing og er redaktør for Ungsinn, tidsskrift for virksomme tiltak overfor barn og unge.

Reedtz viser til at plikten til å bekjempe mobbing først og fremst ligger på skolene.

- Men det må ikke være skolenes oppgave alene. Skolene trenger all den støtten de kan få, og kommunene må støtte dem, både når det gjelder valg av tiltak, implementering av disse og evaluering av innsatsene.

- Må følge opp

Reedtz tror skolene tar mobbing på alvor nå, men mener det er viktig at kommunene støtter skolene.

- Kommunene har det øverste ansvaret og må følge opp. Uten tall kan de ikke måle om mobbingen går i riktig eller feil retning eller bidra til nødvendig evaluering av tiltak, sier hun.

Ullensaker kommune har oversikt over det totale antallet aktivitetsplaner (mobbesaker der det er laget tiltaksplan), men har avslått innsyn i antall alvorlige saker og antall saker der ansatt krenker elev eller det er mistanke om dette. Begrunnelsen for innsynsavslaget er at det «vil det medføre et svært omfattende manuelt og tidkrevende arbeid. Vi har ingen enkel måte å sammenstille disse opplysningene på».

- Dette betyr ikke at kommunen lar være å arbeide systematisk med å sikre elevene et trygt og godt skolemiljø, sier kommunaldirektør for skole og barnehage, Yngve Rønning. Han understreker at kommunen bistår skolene i alvorlige saker og blant annet har opprettet et kommunalt innsatsteam mot mobbing.

- Ingen statistikk

«Vi har pr. i dag ikke system der disse meldingene arkiveres for å kunne framstilles i en statistikk.», skrev Tromsø kommune til Dagbladet da vi ba om innsyn i antall mobbesaker det skal varsles om.

Kommunen forsikret samtidig om at skolene faktisk meldte inn slike saker til kommunen.

I år innførte Tromsø kommune som ny rutine at skolene skulle melde inn alle aktivitetsplaner (tiltaksplaner i mobbesaker). I disse tallene er det imidlertid ikke skilt ut det som er alvorlige saker eller det som gjelder ansatt-krenker-elev.

Verken Drammen eller Porsgrunn kommuner kan legge fram noen tall på alvorlige mobbesaker.

Overrasket

Det overrasker Janne Støen, forsker ved Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger at skoleeier i flere tilfeller ikke har oversikt over antall mobbevarsler i alvorlige saker.

- En grunn til at disse alvorlige sakene skal rapporteres videre, er at de skal løftes opp. Man skal unngå at saker skolen ikke klarer gjøre noe med blir værende i skolen. Kommunen skal ha en oversikt for at de skal ha mulighet til å bistå skolen i vanskelige saker, sier Støen.

Hun bekrefter at kommune ikke kan sette inn tiltak mot mobbesaker de ikke vet noe om.

- Basert på tallene i Elevundersøkelsen er det lite trolig at kommuner som Bergen, Tromsø og Ullensaker ikke har alvorlige mobbesaker i det hele tatt, sier Støen.

- Høy prioritet

Også i Bergen kommune svarer at de «i høyeste grad tar mobbing på alvor», selv om tallene har latt vente på seg.

- Mobbing har høy politisk oppmerksomhet rundt dette, med en egen politisk plan, sier Frode Nilsen, direktør i Etat for skole i Bergen kommune.

- Bergen har en rutine for at rektor skal varsle områdeleder slik opplæringsloven tilsier. Dette er en rutine vi har hatt helt tilbake til 2017. Vi har imidlertid ikke hatt en sentral registrering av antall meldinger før i 2022,

- De sa jeg var stygg

Han sier at «i Bergen har vi hatt mye fokus på arbeid med skolemiljø over lang tid».

- Vi har opprettet et eget kompetanseteam. Vi har tilsatt to jurister som veileder skolene i arbeidet med de vanskeligste sakene. I tillegg følger områdeleder (rektors leder) opp skolene i alle saker siom meldes dem, forteller Nilsen.

.

.