- Mangler støtte

- Vi må ikke glemme at regjeringen har et uvanlig smalt parlamentarisk grunnlag. Det virker som om det snart bare er regjeringen selv som husker nettopp det, sier valgforsker Frank Aarebrot.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Han mener regjeringens mange tapte slag i all hovedsak må forklares med den beskjedne støtten de tre partiene har i Stortinget.

Likevel har ikke alle regjeringspartiene tapt på å besitte regjeringstaburettene. Her er Frank Aarebrots oppsummering:

Senterpartiet har kanskje ikke fått gjennomslag for så mange saker, men de har større uttelling som lite regjeringsparti enn de hadde som stor stortingsgruppe etter forrige valg. Vi kan si at innflytelsen pr. stortingsrepresentant har økt kolossalt.

Men partiet kommer til å bli straffet alvorlig for å ha bundet sin skjebne til Frp. De har havnet i en mellomposisjon: Partiet kan ikke på en gang være både det store Nei til EU- partiet, være bestevenn med SV og samtidig lene seg på Frp i budsjettbehandlingen for å få gjennomført KrFs hjertesaker.

Venstre fikk utrolig mange forslag igjennom i opposisjon. Nå er de i ferd med å regjere seg i hjel. Partiets innflytelse er knapt nok sporbar i regjeringens politikk.

Jeg er bekymret for Venstre: Dersom det som følge av regjeringsdeltakelsen også faller ut av kommunepolitikken, så tror jeg partiet er ferdig.

Kristelig Folkeparti har i overraskende stor grad fått sette sine saker på dagsorden. Sammenlikner vi med Senterpartiets brakvalg for seks år siden, er det helt klart at Bondevik har fått langt mer igjennom enn Lahnstein klarte den gang.

- Så KrF har tjent på å sitte i regjering, mens Senterpartiet og Venstre burde latt være?

- Lahnstein var i en posisjon hvor hun ikke kunne si nei, men Venstre hadde valget og valgte feil.