Mangler utstyr som Stortinget vedtok i 2005 for norske rettssaler

I 2005 ble det vedtatt i Stortinget at det skal gjøres opptak av forklaringer som gis i norske rettssaler. Domstolsadministrasjonen har lagt kravet i fryseboksen, inntil politikerne vil bevilge penger.

BØR FØLGE LOVEN: Advokat John Christian Elden ser ingen grunn til at norske dommere og Justisdepartementet ikke skal følge loven. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
BØR FØLGE LOVEN: Advokat John Christian Elden ser ingen grunn til at norske dommere og Justisdepartementet ikke skal følge loven. Foto: Thomas Rasmus Skaug / DagbladetVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BERGEN (Dagbladet): Det var for å styrke rettssikkerheten at Stortinget gjorde dette vedtaket i 2005. Sivilombudsmannen har kritisert manglende gjennomføring av vedtaket, og FN har kritisert land som ikke gjør lydopptak i retten.

For noen dager siden skrev advokat Kristian Foss et innlegg om dette i Dagens Næringsliv. Han viste til en konkret sak der dommeren avviste krav om lydbåndopptak, også da den ene parten ville leie inn en uavhengig tredjepart for å gjøre opptak under rettens instruksjonsmyndighet.

- Svært viktig Advokat John Christian Elden sier det ikke er noen grunn til at dommerne og Justisdepartementet ikke skal følge loven.

- Når staten tydeligvis - eventuelt ved hjelp fra USA - har kapasitet og datakunnskap til å tappe all telefontrafikk i verden, er det rart at de ennå ikke har greid å lagre det lille som sies i rettssalene. Det er svært viktig både i sivile og straffesaker at man tar vare på bevisene. Både for ankerunde, men også for ettertiden og eventuell gjenopptakelse. Det er ingen grunn til at dommerne og justisdepartementet ikke skal følge loven, sier Elden.

- Med dagens teknologi er ikke kostnadene med dette merkbare heller. Trykk på play på datamaskinen, og man har det. Det er en stor fordel for alle parter at det tas lydopptak. Vi slipper vitner som tilpasser forklaringene sine på svake punkter i ankerundene, eller som glemmer detaljer, sier John Christian Elden.

- Har mast i årevis  Det er Domstoladministrasjonen (DA) i Trondheim som er den administrative overbygningen for landets domstoler og jordskifteretter. Det vil si Høyesterett, seks lagmannsretter, 66 tingretter. fem jordskifteoverretter og 34 jordskifteretter.

Direktør Tor Langbach i DA sier til Dagbladet at vedtaket i Stortinget ble innført i tvisteloven i 2008. Hovedregelen er at det skal gjøres opptak i sivile saker. Men opptak kan unnlates dersom retten ikke har tilgjengelig utstyr for opptak, og det har ikke domstolene i dag.

- Vi har mast om dette i årevis, men det ser ikke ut for at politikerne vil gi oss midler til å følge opp stortingsvedtaket fra 2005. Nå har vi sluttet å prioritere og engasjere oss i denne saken. Vi har lagt dette kravet i fryseboksen inntil politikerne kommer opp med noe. Norge er nå bort imot det eneste siviliserte landet i verden som ikke sikrer bevis ved domstolene. Det finnes veldig mange land som gjør opptak, sier Langbach.

Vi har gjennomført et forprosjekt om dette, og har kostnadsberegnet innføringen av dette til 260 til 300 millioner kroner. Det vil dekke innkjøp av utstyr, montering og lagring. I tillegg kommer 50 til 60 millioner kroner i årlige driftskostnader, sier direktør Tor Langbach.

Advokat Elden sier at beregningene fra Domstoladministrasjonen er gjort på gårsdagens teknologi. I dag kan det gjøres mye enklere.

- I den enkelte sak der vi eller Økokrim gjennomfører opptakene koster det en mikrofon med en engangskostnad på rundt 200 kroner og en DVD plate til å brenne opptaket. PC har vi med uansett, sier Elden.

- Alle domstoler I dag gjelder loven om lyd- eller videoopptak bare for sivile saker.

- Det må være helt åpenbart at bestemmelsen også må gjøres gjeldende for straffesaker, sier Langbach.

I et brev fra Domstoladministrasjonen til Justisdepartementet i 2011 står det: «Vårt syn er at det av rettssikkerhetsmessige hensyn må legges til rette for opptak i alle landets rettssaler så snart det er praktisk gjennomførbart.»

- Mange utfordringer Statssekretær Kristin Bergersen i Justisdepartementet er kjent med at Advokatforeningen og Domstoladministrasjonen har vært opptatt av denne saken i lang tid.

- Vi har mange utfordringer i norske domstoler som vi ønsker å få løst. Det er snakk om store investeringer som må gjøres. Dette kravet må konkurrere med andre utfordringer vi har, og som vi har prioritert ved tidligere budsjett. Jeg kan ikke si mer om dette før budsjettet for 2014 er lagt, sier Kristin Bergersen.

HAR MAST I ÅRESVIS: Tor Langbach, direktør i Domstoladministrasjonen, sier han har mast på Justisdepartementet i åresvis for å få penger til å å kjøpe inn opptaksutstyr for norske rettssaler. Foto: Ned Alley
HAR MAST I ÅRESVIS: Tor Langbach, direktør i Domstoladministrasjonen, sier han har mast på Justisdepartementet i åresvis for å få penger til å å kjøpe inn opptaksutstyr for norske rettssaler. Foto: Ned Alley Vis mer