Mann for sin sulky

Navn: Vidar Hop Alder: 40 år Yrke: Travkusk

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Søndag var han den iskalde beregnende taktikeren. Da kusket han kaldblodshesten Lome Elden perfekt inn til seier i Norsk travderby på Bjerke. De som kjenner ham godt og var til stede i bryllupet hans for 17 år siden, har likevel god grunn til å mene noe annet. At superkusken ikke alltid har like god kontroll over nervene. Sekunder før han skulle si det magiske ordet, og presten var i ferd med å runde av med «Vil du ha henne som ved din side står», besvimte Vidar og datt i gulvet.

Nå står han fast på at han har sin kone Lille å takke for suksessen. Det er hun som syr sammen en hektisk dag for Vidar og stiller opp rundt hans karriere i sulkysetet.

Endelig opplever han den store suksessen. Men han har tilhørt sliterne i sporten. Han har vært med lenge, sin unge alder til tross. Det var først på søndag gjennombruddet kom. Etter at samarbeidet brått opphørte med en suksessrik travtrener, sto Vidar ribbet for hester. Det tok lang tid å klatre mot toppen igjen.

Vidar kommer opprinnelig fra Bergen. Likhetstrekkene med den erketypiske bergenser er imidlertid få. Han opptrer nøkternt og ydmykt og skryter ikke. Bare en viss skarring på r-ene er igjen fra barndommen. Atten år gammel flyttet han til Oslo. Han begynte å jobbe i forskjellige staller og kjørte hester og møkk. 22 år seinere er han landets nye stjerne i sulkysetet. Nå kjører han flere hester enn noen gang. Og mindre og mindre møkk.

Noen møkkahester blir det likevel i løpet av uka, men flere og flere bra. Vidar er på travløp seks ganger i uka. I snitt kjører han over 30 løp før ei ny uke begynner. Ofte blir det natt før han er hjemme. Men akkurat i kveld har han fri. Han kjørte løp mandag i stedet. Det ble ingen utladning etter derbytriumfen. Vidar vant det første løpet han kjørte.

Han har alltid vært målbevisst. Det er ikke bare i sulkysetet han har slitt for suksessen. Hjemme tok det seksten år. Nå er lille Sander på et halvt år der og preger hverdagen. Krymping av derbypokalen ble det dermed ingenting av for venner og kolleger. De satt ved telefonen og ventet på beskjed fra Vidar hele søndagskvelden. Den kom aldri.

Om han er ydmyk som person, er han en fighter på banen. Andre kusker fullroser ham som en real konkurrent. Vidar hisser seg sjelden opp. Han elsker sporten sin. Og tilværelsen.