Mann med gevær

Det hang ikke så mange malerier i stuene på gårdene der jeg vokste opp på Innherred. Der var det derimot både tre og fem Krag Jørgensen-rifler ved siden av sløyfene fra travbanen. Den norske våpentradisjonen har dype kulturelle og politiske røtter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Derfor er det ikke lett å få gehør for restriksjoner på våpenkjøp og våpenbruk. Når justiskomiteen i Stortinget nå vil skjerpe politiets kontroll med bæretillatelsene, er det antakelig det lengste det er politisk mulig å komme. Når politikere etter fatale skyteepisoder som vi har hatt i det siste, roper på mer kontroll, er det et spill for galleriet.

  • Det finnes ikke sentrale registre over våpen i norske hjem. Trolig finnes der godt over halvannen million geværer av ett eller annet slag. Det gir større våpentetthet enn i de fleste land, og på høyde med USA. Mye av det er ulovlig kjøpt og oppbevart. Du skal ikke rote mye rundt før det kommer fram en rifle eller en hagle eller en revolver mellom damaskduker og lakener.
  • Store mengder uregistrerte våpen holdes skjult. Men det er enklere å få tak i brukte våpen enn alpinski selv på Oslos vestkant. Skytevåpen florerer stadig friere i Oslos uteliv. Folk føler utrygghet, og væpner seg. Særlig gjelder det guttebander slik som på Ekeberg i Oslo i helga. I USA regner man retten til å bære våpen som en grunnlovsbeskyttet rett. Det henger sammen med en sterk mistro til statsmaktens evne til å bekytte den enkelte. Som jeg hørte det ute i Arizona: «Her ute er alle vennlige, bevæpnet og passer sine egne saker.»
  • Med økt mistro til ordensmakten kan vi få en slik utvikling også her hos oss. Økt individualisme og oppløsning av de nettverk som knytter oss til nasjonalstaten, øker også den individuelle frykten. Veksten i den private sikkerhetsbransjen er et uttrykk for det. Snart er vel hver eneste enebolig i våre større byer sikret av Securitas, Viking eller Falken.
  • Men den genuine norske våpentradisjonen har andre røtter. Den henger sammen med forholdet til jakt og friluftsliv og til skyttersaken. År om annet henter jegere store mengder kjøtt fra skog og mark. For bygdefolk så vel som byfolk er jakt og friluftsliv en side av samme sak. Ideologisk sett er nok også jakt og skytterbevegelse det. De sprang ut av det nasjonale gjennombrudd ved midten av det forrige århundre, da den norske fjellheimen, hyllet i tekst og maleri, ble gjenerobret av folk flest for rekreasjon og matauk.
  • Men skytterbevegelsen fikk også en politisk begrunnelse, og var en Venstre-sak under kampen om parlamentarismen. Som Bjørnstjerne Bjørnson istemte: «Gamlingen på Tinget skal stemme trygt og kjekt, bakom rifleringe av vår unge slekt». Slik sett strekker den tråder bakover til de folkelige væpninger som det norske forsvaret var bygd opp rundt siden middelalderen. På bygdene var det to viktige institusjoner fra slutten av forrige århundre: skytterbanen og sanitetsforeningen. De hadde felles utspring fra storgården Gjevran ved Steinkjer der Ole Anton Qvam, Venstre-lederen, og hans hustru Frederikke Qvam, grunnleggeren av Den norske sanitetsforening, residerte.
  • Både skytterlagsbevegelsen og heimevernet etter 2. verdenskrig har vært garantister for at gevær ble behandlet med aktsomhet og forstand. Der atskiller de seg fra den ledende rifleorganisasjonen i USA, NRA, som primært er en lobbyorganisasjon for fritt kjøp av skytevåpen og et instrument i rifleprodusentenes hender. Den norske tradisjonen er at våpen ikke brukes i selvforsvar, som i USA. Selv under klassekampen i mellomkrigstida falt bare én mann i trefning mellom politi og militante streikende, ved Piene Mølle i Buvika i Sør-Trøndelag. I Norge skytes folk i vådeskuddsulykker, eller når personer i psykisk ubalanse får våpen mellom hendene.
  • Likevel dør det like mange nordmenn som følge av våpenbruk som av bilbruk. Jo flere våpen, desto større mulighet for misbruk. Antakelig er det en omkostning samfunnet er villig til å ta. Våpen er først og fremst en guttegreie. Det kom ikke minst til uttrykk da Stortinget for et par år siden solgte 22 000 utrangerte mausere fra Forsvaret. Gutta ville, mens jentene representerte det brukne gevær. Jeg sier med Ibsen: Tar du rifla fra en gjennomsnittsnordmann, tar du potens og livslykke fra ham med det samme.