STOR HASTIGHET: Mannens bevegelser går opp og ned, men i natt ble den høyeste hastigheten målt. Foto: Foto: Ekseth/Gedde-Dahl / NTB Scanpix
STOR HASTIGHET: Mannens bevegelser går opp og ned, men i natt ble den høyeste hastigheten målt. Foto: Foto: Ekseth/Gedde-Dahl / NTB ScanpixVis mer

Mannen: - Den høyeste målingen siden vi startet i fjor

Frykter at lite steinsprang vil utløse stort skred.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet/NTB): Fjellpartiet Veslemannen har hatt en maksimal hastighet på 16 centimeter i døgnet natt til søndag. Bevegelsene har avtatt noe, men anses fremdeles som høye.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) holder pressekonferanse nå klokka 10.

- Hastigheten var i noen få timer i natt oppe i 16 centimeter i døgnet. Nå er det nede igjen i fem, seks centimeter i døgnet. Det var en voldsom hastighetsøkning, sier sjefgeolog Lars Harald Blikra.

Han viser bilder av den øvre delen og den nedre delen av fjellet. Røde kurver viser forhold mellom nedbør og bevegelse.

ORIENTERTE: Sjefgeolog i NVE, Lars Harald Blikra og ordfører i Rauma, Lars Olav Hustad, orienterte om siste nytt både lørdag og søndag. Foto: Henrik Skolt / NTB Scanpix
ORIENTERTE: Sjefgeolog i NVE, Lars Harald Blikra og ordfører i Rauma, Lars Olav Hustad, orienterte om siste nytt både lørdag og søndag. Foto: Henrik Skolt / NTB Scanpix Vis mer

- Det er det høyeste målingen vi har hatt siden vi startet målingen i september i fjor, sier NVE om bevegelsene i den øvre delen av Mannen i natt.

Søndag morgen, før pressekonferansen klokka 10, opplyste NVE at de har hatt det man kaller en akselerasjonsfase på den øvre delen av Veslemannen, med en maksimal hastighet på 16 centimeter i døgnet eller 6,6 millimeter i timen.

- Dette skyldes mer nedbør enn forventet - det har vært 33 millimeter nedbør sist døgn. Bevegelsene i øvre del har etter dette avtatt noe, men er fremdeles høy. I nedre del økte også hastigheten noe, men avtok raskt igjen, opplyser NVE og legger til:

- På bakgrunn av de store forskjellene mellom øvre og nedre deler antar vi at det er stor sannsynlighet for at øvre del kan rase ut uten at resten går.

På pressekonferansen sier geologen at det kan gå skred.

- Konklusjonen er at det er store bevegelser i den øvre delen. Små steinsprang vil ikke kunne nå bebyggelse og jernbane, men usikkerheten er om små skred vil destabilisere det som er under, og at det vil kunne gå stort skred etter det, sier sjefgeolog Blikra.

Ifølge NVE har den øvre delen et mye mindre volum enn den nedre, og vil i så fall gå som stensprang og/eller steinskred, skriver NTB.

- Usikkerheten er spesielt knyttet til hva som vil skje med resten av fjellpartiet når øvre del har gått, fastslår NVE.

Instagram Følg @dagbladet.no på Instagram