Mannen bak

Dick Cheneys metode er å være nesten først og alltid nest sist på en sak som presidenten avgjør, skriver Halvor Elvik

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dan Quayle var visepresident da Bush den eldre bestyrte Det hvite hus. Han tok en tur innom Dick Cheney etter at Den amerikanske høyesterett stanset en ny opptelling av stemmene i Florida og innsatte Bush den yngre i Det hvite hus med Cheney som visepresident. Quayle fortalte Cheney at visepresidentens jobb var å reise til begravelser verden rundt og delta på ulike pengeinnsamlinger til neste valgkamp.

Med sitt karakteristiske halvsmil sa Cheney at «jeg er kommet til en litt annen felles forståelse med presidenten». Mens Dan Quayles plass i historien er blitt han som ikke kunne stave ordet «potet» riktig, er Cheney allerede etablert som historiens mektigste visepresident.

Journalistene Jo Becker og Garton Gellman i The Washington Post har intervjuet flere enn 200 kilder om hvordan den hemmelighetsfulle og fordekte Cheney utøver makt. De avdekker at Cheney har hatt avgjørende innflytelse på saker som spenner fra vanning av jordbrukseiendommer i det tørkerammete vesten til beslutning om å nekte terrorfanger alle juridiske rettigheter og holde dem innesperret uten lov og dom på ubestemt tid.

Artiklene utpeker Cheney og hans nærmeste krets av lojale og fortrolige medarbeidere som aktørene bak forsøkene på å gi presidentembetet ekstremt vide krigsfullmakter. Fullmakter som samtidig fratar både Kongressen og domstolene innflytelse i saker som er relevante for «krigføringen».

Cheneys metode er å gjøre sin innflytelse gjeldende i det skjulte tidlig i behandlingen av en sak, samtidig som han er den siste som har presidentens øre før en beslutning blir fattet. Journalistene i The Washington Post skriver ikke at Cheney overstyrer Bush, men de avslører at han påvirker de valgmuligheter som presidenten blir konfrontert med, oftest med visepresidenten selv til stede i rommet.

Beslutningen om å frata terrorfanger alle juridiske rettigheter og sperre dem inne på ubestemt tid uten lov og dom, står i en særstilling. Saken ble styrt utenom alle etablerte kanaler og ble ikke vist til helt sentrale personer som utenriksminister Colin Powell og nasjonal sikkerhetsrådgiver Condoleezza Rice. Ordren som Bush hasteundertegnet, var utarbeidet av Cheneys advokat. Visepresidenten brakte den personlig til Bush, og bar den med seg tilbake etter møtet.

Dick Cheney var en av «de voksne» som fikk i oppdrag å krasjkurse den uerfarne guvernør George W. Bush da «noen» kom til at han burde stille som republikansk presidentkandidat til valget i 2000. Etter at Bush sikret seg nominasjonen, fikk Cheney i oppdrag å finne en visepresidentkandidat. Han fant seg selv. Det er blitt hevdet at Cheney var den første Bush spurte, men at avtalen ble holdt hemmelig av taktiske grunner mens Cheney «lette» etter en annen.

Den amerikanske grunnloven tildeler ikke visepresidentembetet noen annen rolle enn den seremonielle posisjonen som president i Senatet. Der har han riktignok dobbeltstemme ved stemmelikhet, men all annen makt og innflytelse er det presidenten selv som avgir. Bill Clinton ga sentrale oppgaver til Al Gore mens han var visepresident. Andre visepresidenter har utført slike oppdrag som Dan Quayle beskrev for Cheney. Men den erfarne, detaljorienterte og beslutningssterke Cheney utformet selv definisjonen av sine oppgaver: Han sikret seg blankofullmakt med rett til å «møte i alle møter om alle saker». Dette innebar at alle sakspapirer som sirkulerer i Bush-regjeringen, også kommer til visepresidentens kontor. I artiklene i The Washington Post beskriver anonyme kilder hvordan enorme mengder informasjon flyter opp til Cheney, mens visepresidentens reaksjon eller kommentarer bare ytterst sjelden kommer tilbake.

Den er forbeholdt presidenten.

Lyskasteren som The Washington Post nå har rettet mot Cheney, føyer seg til flere pågående granskninger av Cheney i Kongressen. Justiskomiteen i senatet har stevnet Det hvite hus for å få tilgang til alle dokumenter om det ulovlige overvåkningsprogrammet som ble satt i gang etter terrorangrepene i 2001. En domstol behandler spørsmålet om Cheney må redegjøre for hvor mye som hemmeligstemples på hans kontor. Hans advokat hevder at visepresidentembetet er enestående som verken tilhører den utøvende eller den lovgivende makt, og derfor ikke omfattes av lovens krav om redegjørelser. Paradoksalt nok kan Cheneys skjulte maktutøvelse føre til at han blir den mektige visepresidenten som ved å sikre sin president mer makt, svekket presidentembetet og styrket de institusjonene som skal kontrollere den utøvende makten.