Mannen, morderen og monstret

Thomas Quick er ikke som andre mennesker. Han er tvers igjennom ond. Med en trang til å drepe, partere og spise sine ofre. Selv har han beskrevet sitt bisarre liv slik: «Jeg kjenner faren som nærmer seg. Lysten til å drepe! Jeg kjenner på meg at jeg kommer til å drepe noen!»

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Drepte han Therese?

I morgen sitter han på tiltalebenken i sikkerhetssalen i Stockholm tingsrätt. Tiltalt for drapet på ni år gamle Therese Johannessen, som forsvant sporløst fra hjemmet sitt i Lauritz Hervigsvei 74. på Fjell i Drammen ved 20.00 tiden søndag 3. juli 1988.

En liten spinkel jente, som var på vei hjem til høyblokka etter å ha vært i godteributikken og handlet snop for noen kronestykker. Hun ble et offer for et sykt menneske med en uforståelig trang til å drepe.

 Therese ble dratt med, det lille barnehodet ble slått bevisstløs mot en stein, kastet inn i forsetet på en bil og kjørt til Hærland kirke i indre Østfold, hvor hun ble drept og partert.

 Men det er hverken i Lauritz Hervigsvei i Drammen grusomhetene starter, eller ved Hærland kirke de slutter.


Tilfeldige ofre

 Ingen kjenner i virkeligheten en mann som dreper av lyst. En einstøing som reiste rundt i Norden og bortførte tilfeldig mennesker, for å ta livet av dem. En mann uten skrupler.

 Sten-Owe Bergwall burde være en av de som kjente Thomas Quick best. De to er brødre, og Bergwall har forsøkt å sette ord på sine følelser overfor broren - seriemorderen Thomas Quick.

 - Han var stort sett en helt vanlig og hyggelig person som fikk lett kontakt med folk og barn, skriver Bergwall i en bok han har utgitt om Quick.

Artikkelen fortsetter under annonsen

 Thomas Quick var en av syv søsken, i en helt vanlig arbeiderfamilie i Dalarna.

 Han hevder selv at han ble seksuelt misbrukt som barn av faren - og at moren viste det. Etter at begge foreldrene døde, begynte han å tilstå grusomhetene.

 - Vi var syv søsken og ingen av oss andre ble misbrukt slik min bror hevder. Da mamma døde, mistet han grepet, er en av brorens forklaringer.

 Sten-Owe Bergwall avviser at misbruk kan være årsaken til at broren ble et monster. 


To menn i en kropp

 Ingen psykiatere har kunnet forklare hvordan den lille gutten ble en drapsmaskin. En mann med flere personligheter. En hyggelig, barnekjær og tillitsfull person. Lyttende og søkende, men samtidig en rå og hensynsløs drapsmaskin. En person proppet av angst, som i løpet av noen sekunder kunne forvandle personlighet.

 Mannen Thomas Quick ble i følge ham selv til ukjente «Ellington». Forvandlingene skal ha skjedd i det følelsen og lysten til å drepe kom. Da ble Quick «Ellington».

 I avhør med politiet, i samtaler med psykiatere og intervjuer med journalister har Quick uten blygsel innrømmet at han er et ondt menneske.

 - Jeg fortjener ikke å leve, har Quick gjentatte ganger sagt.

 Fra han var 16 år gammel gikk Quick ut og inn av psykiatriske institusjoner. Først i 1990 - etter 24 år - blir han låst inn for godt på et lukket psykiatrisk sykehus. Først da forsto ekspertene at de sto foran en drapsnyter.

 Som ung 17-åring reist Quick til universitetsbyen Uppsala. Han skulle studere teologi og utdanne seg til prest.


Kastet ut

 Skolens ledelse oppdaget at den unge studenten brukte narkotika og gjorde grove seksuelle tilnærmelser mot medelevene - unge menn. Quick ble kastet ut fra studiene.

 Isteden for å forkynne Guds ord blir Quick et studie for psykiatere og psykologer. I en av de mange etterforskningene, mot Quick får han følgende karakteristikk:

 «Thomas Quick er homoseksuell, uten seksuell drag mot det andre kjønn. Sadistisk. Pedofil og nekrofil». Rettsmedisinerne bruker også beskrivelsen nekrofag (det vil si en som spiser kroppsdeler) om ham.

 Quicks forhold til kvinner beskrives av professor Lars Lidberg slik:

 «For Quick er seksuelt samkvem og antydning til seksuell aktivitet mellom mann og kvinne ubehagelig, motbydelig og fornedrende».

 På slutten av syttitallet og fram til han i 1990 ble arrestert etter et mislykket bankran, har Quick pleiet sosial omgang med unge gutter. I hemmelighet møtte han guttene i skogen utenfor Falun. Sammen leste de pornoblader og hadde sex.

 Mens etterforskerne bare har funnet noen beinrester etter Therese Johannessen, har de svenske politimennene oppdaget hårrester og fragmenter av det mener er rester av døde mennesker i et hus Quick disponerte.

 Dette blir forklart med at Quick samlet på deler av mennesker. Gjennom å samle på og spise kroppsdeler har seriemorderen overfor for seg selv bevist at han smelter sammen med sine ofre. 


Styrer alt og alle

 Thomas Quick er en gåte. Ingen har foreløpig kunnet forklare hvorfor en ung gutt vokste opp til å bli en drapsmaskin.

 Merkelig er det likevel å se hvordan Thomas Quick styrer og er den som bestemmer.

 Det er Quick som bestemmer når han skal avhøres. Det er Quick som bestemmer når han vil påvise hvor de grufulle handlingene skal ha funnet sted.

 Politiavhørene og tilståelsene er uklare og ofte uten sammenheng. Han forklarer seg ofte i bilder, som kan virke meningsløse for andre.

 Tilbake på de angivelige drapsstedene oppfører Quick seg som et jaget dyr: Han sitter på huk, uler aggressivt og nærmest skremt. I en form for affekt markerer han hvor politiet skal søke.

 Det er påtakelig at det aldri har blitt funnet et teknisk bevis som dokumenterer at Quick virkelig har gjort det han har tilstått.

 Like underlig er det at han med millimeters presisjon kan forklare seg om drap begått for 10, 15 og 20 år siden.

 Fellesnevneren for drapsetterforskningene er at indisiene er overveldende, og sammenholdt med detaljer, har politiet valgt å tro på Quick.

 Etterforskerne tror på hvert ord Quick har forklart uten at de har kunnet kontrollere forklaringene og indisiene opp mot faktiske bevis.

 Når politi, statsadvokater, forsvarere og framfor alt dommere tror på Quick, blir det underlig at mannen Quick gjentatte ganger har pekt ut som medskyldig ikke blir tiltalt for de samme mordene.

 I Falun bor fortsatt en ung mann, som i mange år hadde et homoseksuelt sadomasochistisk forhold til Quick.

 Han er ifølge Quicks identisk med personen som var med til Drammen. Mannen, som i dag er i slutten av 20-åra, skal ha vært den som plukket ut Therese og bestemte at nettopp hun skulle tas.

 Det eneste statsadvokat Christer van der Kwast, som fører aktoratet i saken, sier til det er:

 - Vi har ingen bevis, derfor er ingen andre enn Quick tiltalt.