NYE LOVER: Justisminister Anders Anundsen varsler at en lovendring som trer i kraft fra 1. oktober kan føre til at gjengangskriminelle også dømmes til tvungen behandling. Her er Anundsen på Gardermoen i forbindelse med passbråket forrige uke . Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
NYE LOVER: Justisminister Anders Anundsen varsler at en lovendring som trer i kraft fra 1. oktober kan føre til at gjengangskriminelle også dømmes til tvungen behandling. Her er Anundsen på Gardermoen i forbindelse med passbråket forrige uke . Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer

Gjengangskriminell:

«Mannen som ikke kan fengsles» setter sinnene i kok. Nå mener Anundsen løsningen er nær

Mannens advokat fryktet lavere terskel for fengsling.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Søndag skrev Dagbladet om mannen som Altaposten har beskrevet som «mannen som ikke kan fengsles». Lokalbefolkningen sier han har et «grønt kort» hos politiet.

Mannen, som er i slutten av 20-åra, kan ikke kan straffes grunnet utilregnelighet, men står bak en rekke lovbrudd i Alta gjennom flere år, skriver iFinnmark.

Etter et kort opphold borte fra Alta, bekreftet regionlensmann Svein Tore Nilsen overfor iFinnmark i helga at mannen er tilbake i Alta, hvor han de siste dagene er knyttet til nye straffbare forhold.

Ny lov

Nå kan justisminister Anders Anundsen imidlertid fortelle at fra og med 1. oktober vil denne typen gjengangskriminelle også dømmes til tvungen behandling.

- Fra neste måned kan psykisk syke gjengangerkriminelle dømmes til tvungen behandling. Da trer loven om tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg overfor strafferettslig utilregnelige personer i kraft, opplyser Anundsen til Dagbladet.

Tvungent psykisk helsevern er ikke noe nytt, men fram til nå har det kun vært anvendelig på lovbrudd som krenker andres liv, helse eller frihet.

STJÅLET: Postkasser i denne boligblokka skal ha blitt raidet av mannen i 20-åra. Foto: Google Maps
STJÅLET: Postkasser i denne boligblokka skal ha blitt raidet av mannen i 20-åra. Foto: Google Maps Vis mer

Statssekretær i justisdepartementet, Ove Vanebo, forklarer at med denne lovendringen kan dette imidlertid også anvendes på det som defineres som «samfunnsskadelig eller særlig plagsomme handlinger». Denne såkalte særreaksjonen skal ha en maksimal varighet på tre år.

- Ikke enkeltlovbrudd

- Hva inngår i den definisjonen?

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det gjelder de mest alvorlige handlingene, som gjentas over lengre tid og er spesielt plagsomme. Dette gjelder for eksempel tyveri. Men vi er opptatt av at dette ikke skal gjelde personer som kun har behov for vanlig psykiatrisk oppfølging, sier Vanebo.

- Er det en fare for at denne lovendringen vil favne for bredt, og idømme tvungent psykisk helsevern for personer som ikke trenger det?

- Nei, vi er opptatt av at det skal være en terskel som gjør at dette anvendes ved gjentatte lovbrudd, ikke enkeltlovbrudd.

Problematisk

Advokat Harald Grape forsvarer den gjengangskriminelle mannen i Alta, som ifølge forsvareren er paranoid schizofren og psykotisk.

Nye lovbrudd i form av innbrudd og tyverier den siste tida har skapt lynsjestemning i Alta mot mannen. Det er kommet kommentarer som: «Kapp av han armer og bein, problem løst», og «det går jo an å være uheldig og komme borti bakhodet hans med et balltre eller noe sånt.»

Forsvareren forstår folks fortvilelse, men mener at folk viser manglende forståelse for personer med psykiske lidelser.

FORSVARER: Harald Grape.
FORSVARER: Harald Grape. Vis mer

Han er usikker på hvilken effekt lovendringen vil ha på sakene mot hans klient.

- Det jeg frykter med dette er at man lager et regelverk fordi man mener noen er skadelige for samfunnet og omdefinerer reglene slik at utilregnelige likevel kan bures inne. Det er også en fare ved at et slikt vedtak fattes parallelt med straffedom, sier Grape til Dagbladet.

Han kjenner per nå ikke inngående til lovendringene og hvordan det vil gå utover hans klient.

- Det gir nok likevel ikke grunn nok for pågripelse, og han kan ikke puttes i arresten. Det blir interessant om dette harmonerer med reglene i EMK senker terskelen for når man kan bure folk inne. sier han.

Behandlingsutfordringer

Justisdepartementet opplyser at formålet med endringene er å «ivareta samfunnets behov for å kunne beskytte seg mot gjentatte lovbrudd som har omfattende konsekvenser for andre borgere og samfunnet», og at det skal ivareta den enkeltes behov for behandling.

Lovendringen ble vedtatt i Stortinget før sommeren, men har ikke blitt iverksatt fram til nå fordi helsesektoren ikke har vært i stand til å ta i mot de som vil få denne typen behandling. Det skal nå være på plass, melder Justisdepartementet.

Grape mener presset på psykiatrisk behandling som faller under tvungent fysisk helsevern allerede er stort.

- Akkurat nå skriker man etter hjelp for de som sitter i forvaring og tvungent psykisk helsevern. Kapasiteten i psykiatrien for disse er sprengt, og det er kjent problematikk. Frykten er da at psykisk syke mennesker blir sperret inne, sier han.