SPANING: Charley Hill var på oppdrag for Scotland Yard og Art Squad i 1992 da dette bildet ble tatt. Ett år senere befant han seg i Oslo som hemmelig politiagent blant kriminelle på jakt etter Edvard Munchs uerstattelige maleri. Foto: Scotland Yard
SPANING: Charley Hill var på oppdrag for Scotland Yard og Art Squad i 1992 da dette bildet ble tatt. Ett år senere befant han seg i Oslo som hemmelig politiagent blant kriminelle på jakt etter Edvard Munchs uerstattelige maleri. Foto: Scotland YardVis mer

«Skrik»-saken

Mannen som sikret «Skrik»

Han har aldri før stått fram i norske medier. Nå forteller politiagenten Charley Hill hvordan han sikret det verdensberømte maleriet etter at det ble stjålet i 1994.

LONDON (Dagbladet): - Vanligvis er kunsttyver uhelbredelig dumme og stiller ofte usannsynlige krav. Bare tanken på at en «belønning» for å levere tilbake et maleri er en god måte å tjene penger på, er idiotisk. Det er sjelden det fungerer på den måten, sier Charley Hill.

Den 71 år gamle pensjonerte politimannen titter over kanten på de runde brillene. Den smått hånlige latteren forteller alt hva han synes om banditter som stjeler kunst.

Charley Hill har vært med på å oppklare flere av moderne tids største kunsttyverier, og det er til og med skrevet bøker om hans detektivgjerninger.

HEMMELIG AGENT: Charley Hill holder løgnene til et minimum, men passer på at den store løgnen «jeg er ikke en politimann» holder vann når han jobber. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet.
HEMMELIG AGENT: Charley Hill holder løgnene til et minimum, men passer på at den store løgnen «jeg er ikke en politimann» holder vann når han jobber. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet. Vis mer

Selv om det er mange år siden Charley Hill sluttet som etterforsker i legendariske Art and Antique Squad i Scotland Yard, har han aldri gitt opp sin store lidenskap; å spore opp og skaffe tilbake uerstattelig kunst. Ved flere anledninger har han infiltrert kriminelle nettverk.

Charlie Hill er både engelsk og amerikansk statsborger. Han benytter seg ofte av sin amerikanske aksent når han er på hemmelig oppdrag. Foto: Scotland Yard.
Charlie Hill er både engelsk og amerikansk statsborger. Han benytter seg ofte av sin amerikanske aksent når han er på hemmelig oppdrag. Foto: Scotland Yard. Vis mer

- Som «undercover»-agent må man holde løgnene til et minimum, men passe på at den store løgnen, at «jeg ikke er en politimann», holder vann. Når jeg går inn i rollen, må jeg bli en annen meg selv, sier Hill.

Bartenderen på puben i londonforstaden Richmond avbryter og plasserer et glass Jameson på bordet foran detektiven. Hill finner fram en gul konvolutt og trekker ut to fotografier. Det første bildet er i svart-hvitt og viser en yngre Charlie Hill. Fotografen var en kollega fra Scotland Yard, og Hill var ute på et spaningsoppdrag for avdelingen som hadde spesialisert seg på å spore opp bortkommen kunst. Han visste ikke at han ble tatt bilde av.

Fotoet er tatt 18 måneder før Thor Heyerdahl og Liv Ullmann åpnet OL på Lillehammer i 1994 og begivenhetene som førte Charley Hill til Norge. Det ble noen dramatiske vårdager i Oslos underverden.

Oslo, 1994

Klokka nærmet seg halv sju på morgenen dagen etter åpningsseremonien i Lillehammer. Gatene var nærmest tomme i sentrum av Oslo. Ingenting foregikk på de 18 TV-monitorene som utgjorde videoovervåkingen til Nasjonalgalleriet.

FILMET: Ingen fikk med seg de to tyvene som klatret opp trappa og knuste ruta.
FILMET: Ingen fikk med seg de to tyvene som klatret opp trappa og knuste ruta. Vis mer

Vekteren på vakt var opptatt med papirarbeid da det ble liv i en av skjermene. En vinterkledd mann holdt i en stige lent mot et vindu i andre etasje. En annen personen var på vei opp stigen. Overvåkningskameraene filmet da mannen knuste ruta med en hammer og krøp inn vinduet.

Selv om alarmen gikk i vaktrommet, fikk ikke sikkerhetsvakten med seg dramaet på skjermen, som viste at tyvene hektet «Skrik» ned fra veggen. Vakten trodde det var falsk alarm. Det eneste som lå igjen da politiet kom til stedet var et postkort med teksten: «Takk for dårlig sikring».

Den kvelden var ranet av Munchs «Skrik» toppsak på nyhetssendinger over hele verden.

FINGERN: Kunsttyvene la igjen lappen med teksten: Takk for dårlig sikring. De hadde også tegnet på en knyttet hånd som viser pekefingeren til en strekmann. Foto: Politiet.
FINGERN: Kunsttyvene la igjen lappen med teksten: Takk for dårlig sikring. De hadde også tegnet på en knyttet hånd som viser pekefingeren til en strekmann. Foto: Politiet. Vis mer

Dusør

På konditoriet i et kjøpesenter på Manglerud i Oslo sitter en av norsk politis mest kjente etterforskere. Pensjonist Leif A. Lier sprer jordbærsyltetøy fra en liten metallboks på en lunken vaffel.

- Jeg fikk en telefon fra krimvakta om at «Skrik» var stjålet. Kunstverket er et nasjonalikon og verdt enormt mye penger. Hovedmålet vårt ble å få «Skrik» tilbake, sier Lier og tenker på hendelsen 24 år tilbake i tid.

ENKELT: Tyvene klatret opp og knuste ruta da de stjal Skrik. - Organisert kriminalitet i Norge. En stige og hammer, skal en etterforsker på Scotland Yard beskrevet hendelsen som, ifølge boka «Stealing the Scream». Foto: Politiet
ENKELT: Tyvene klatret opp og knuste ruta da de stjal Skrik. - Organisert kriminalitet i Norge. En stige og hammer, skal en etterforsker på Scotland Yard beskrevet hendelsen som, ifølge boka «Stealing the Scream». Foto: Politiet Vis mer

Med Lier i spissen satte politiet i gang arbeidet med å spore opp det verdenskjente maleriet. Det første etterforskningslederen gjorde var å sjekke med sine kontakter blant tystere, kilder og kjeltringer i Oslo.

- Vi utlovet en dusør til de som hadde opplysninger som kunne føre til at «Skrik» kom til rette. Når det er snakk om mye penger, er det ofte noen kommer med opplysninger til politiet. Dette foregikk i flere uker, sier Lier, som også spredde et rykte om at en kunsthandler i Nederland var interessert i kjøpe maleriet, uten at noen bet på agnet.

Dagbladet dekket saken tett og var med da ramma til «Skrik» ble funnet i veikanten på Romerike. Politiet begynte å få inn en rekke tips.

SPOR: Dagbladet var med da «Skrik»-rammen ble funnet i veikanten på Romerike. Konservator Leif Einar Plather, politibetjent Oddgeir Øyen og etterforskningsleder Leif A. Lier rykket ut til funnet. Rammen skal ha blitt plassert ut av gjerningsmennene for å bevise at de hadde maleriet i sin varetekt Foto: Arnt E. Folvik/Dagbladet.
SPOR: Dagbladet var med da «Skrik»-rammen ble funnet i veikanten på Romerike. Konservator Leif Einar Plather, politibetjent Oddgeir Øyen og etterforskningsleder Leif A. Lier rykket ut til funnet. Rammen skal ha blitt plassert ut av gjerningsmennene for å bevise at de hadde maleriet i sin varetekt Foto: Arnt E. Folvik/Dagbladet. Vis mer

-Jeg fikk beskjed gjennom en kilde at «Skrik» befant seg i en ishockeybag på togstasjonen i Stockholm, men svensk politi fant ingenting. Et annet blindspor ledet oss til Göteborg, sier Lier.

Til tross for at store ressurser ble brukt for å finne maleriet, kom politiet ingen vei. Sporet ble kaldt.

Planen

To dager etter innbruddet på Nasjonalgalleriet plukket politiinspektør John Butler i Scotland Yard opp telefonrøret. Han hadde, som resten verden, fått med seg at «Skrik» var stjålet. I den andre enden av linja befant Charley Hill seg. Han var i 94 utlånt til Europol, EUs samarbeidende politiorgan, som da lå i Haag i Belgia.

MEDIEDEKNING: Tyveriet av maleriet ble tett dekket av medier fra hele verden. Faksimile: Dagbladet.
MEDIEDEKNING: Tyveriet av maleriet ble tett dekket av medier fra hele verden. Faksimile: Dagbladet. Vis mer

- Vi må hjelpe nordmennene, sa John Butler.

De ble enige om å legge en plan.

Kanalen utenfor Hills kontorvindu var frosset igjen, han ble sittende og stirre ut mens han samlet tankene.

Seks måneder tidligere hadde Charley Hill løst saken der gangsteren Martin Cahill hadde ranet med seg Vermeers maleri «A Lady Writing a Letter With Her Maid», et maleri av Goya og flere andre verdifulle kunstverk fra et herskapshus i Irland. Som «under cover»-agent i gangstermiljøet, hadde Hill brukt aliaset Chris Roberts for å skaffe maleriene tilbake.

Han ringte tilbake til Butler, som befant seg i London, og sammen bestemte de seg for å vekke til live kunsthandleren fra Getty-museet i California, men denne gangen skulle det gjøres skikkelig.

Terrorfinansiering

Det finnes ingen kontroll over salg av kunstverk. Millioner av kroner kan skifte hender etter en muntlig avtale. Det er vanskelig å anslå nøyaktig hvor stor den legale handelen med kunst er på verdensbasis. Enda vanskeligere blir det å gjøre en vurdering av den svarte økonomien knyttet til salg av stjålne kunstverk.

Om man inkluderer salg av forfalskninger og kopier, antas det at illegal kunsthandel utgjør den tredje største svarte økonomien i verden.

Interpol opplyser på sine hjemmesider at det ikke finnes tall til å bekrefte en slik påstand, men det er ikke tvil om at store pengesummer knyttes til kunstkriminalitet.

- Det er en populær rangering, men vi har ikke noen forskning som kan gi et definitivt svar. De fire store er narkotika, våpen, menneskehandel og kunst. Uten å rangere kriminaliteten, så henger det i hop. De som driver med nark kan bruke nettverket til å omsette kunst, sier Kenneth Didriksen, politioverbetjent ved Økokrim.

ØKOKRIM: Kenneth Didriksen. Foto: ØKOKRIM
ØKOKRIM: Kenneth Didriksen. Foto: ØKOKRIM Vis mer

- Det blir også brukt til finansiering av terror, det har vi sett beviser på, sier Didriksen.

Politioverbetjenten mener markedet for stjålet kunst er drevet av etterspørsel.

- Kunstverkene havner der betalingen er høyest. USA, Europa og i Norge, sier Didriksen.

Han etterlyser bedre registre over stjålet kunst, og ikke minst at private eiere av kunstverk blir flinkere til å dokumentere sine inventarlister med bilder.

- I dag er det over 600 kunstverk på avveie i Norge. Mange av disse kommer vi aldri til å finne fordi det ikke finnes gode beskrivelser av tjuvgodset, sier Didriksen.

Aliaset

DÅRLIG ERSTATNING: En plakat med motivet av «Skrik» erstattet en periode det stjålne maleriet.
Foto: Geir Bølstad/Dagbladet
DÅRLIG ERSTATNING: En plakat med motivet av «Skrik» erstattet en periode det stjålne maleriet. Foto: Geir Bølstad/Dagbladet Vis mer

Noen uker etter tyveriet av «Skrik», tok Iver Stensrud, norsk politis sambandsmann i London, kontakt med Leif A. Lier i Oslo. Han videreformidlet tilbudet fra sjefinspektør John Butler og Charley Hill. I tida etter telefonsamtalen mellom Butler og Hill, hadde Scotland Yard vært i tett kontakt med Getty museum i California og etablert den fiktive personen, kunsteksperten Chris Roberts, som skulle bli Hills vanntette alias.

INVOLVERT: Den pensjonerte politimannen Leif A.Lier er i dag privatetterforsker. Foto: Jørn H Moen / Dagbladet
INVOLVERT: Den pensjonerte politimannen Leif A.Lier er i dag privatetterforsker. Foto: Jørn H Moen / Dagbladet Vis mer

I Oslo hadde Nasjonalgalleriet, i tett samarbeid med politiet, opprettet en kommunikasjonskanal til en person i miljøet som hadde tilgang på maleriet.

Litt over tre millioner kroner lå på bordet hvis bildet ble levert tilbake. Charley Hill fløy til Oslo og ble til Chris Roberts, en kvikk amerikaner som bannet mye. Oppdraget var å kjøpe «Skrik». Med seg hadde Hill en kollega fra Scotland Yard, som gikk under navnet Sidney Walker og som utga seg for å være en slags livvakt og assistent.

Hill og Walker sjekket inn på Plaza Hotel og opprettet kontakt med en mellommann, Einar Tore Ulving, en kunsthandler fra Tønsberg. Det ble avtalt et møte på hotellet på kvelden fredag 5. mai.

Ulving kom til hotellet sammen med en person politiet mistenkte var medskyldig i «Skrik»-tyveriet.

Da ble de overrasket, fordi det krydde av politi og tollere.

- Det var tilfeldigvis den samme helgen som den årlige skandinaviske narkotikapoliti-konferansen skulle avholdes på hotellet, sier Charley Hill.

Nesten avslørt

I tillegg holdt mange av oslopolitiets spanere oppsikt med møtet mellom Hill og kunsthandleren. Et sted mellom fem og seks millioner kroner, pengene som skulle kjøpe fri «Skrik», var deponert i hotellets safe.

Hill møtte kunsthandler Ulving og den mistenkte i baren på hotellet.

- Der oppdaget den mistenkte en av spanerne som sto med ryggen til og holdt øye med oss i speilet. Han gikk bort og prikket ham på ryggen. Politimannen hadde på seg skuddsikker vest, sier Charley Hill.

LIDENSKAP: Selv om Charley Hill er godt over pensjonsalder kommer han aldri til å gi seg med å spore opp kunstverk. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet.
LIDENSKAP: Selv om Charley Hill er godt over pensjonsalder kommer han aldri til å gi seg med å spore opp kunstverk. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet. Vis mer

Hill bortforklarte spaneren med at politiet passet på sine egne som var på konferansen, noe kunsthandleren og den andre personen godtok.

- Norsk politi brukte store ressurser på spaning, da det var det siste vi trengte. Politifolk som spaner har en tendens til å synes godt, noe de gjorde. Det gjorde meg nervøs, fordi det var jeg som måtte rydde opp i problemene, sier Charley Hill, som mener at politiet i Oslo på den tida var uerfarne med den type operasjoner.

Den samme kvelden fikk den mistenkte mannen se pengene. På politihuset diskuterte etterforskningsledelsen kontinuerlig om de skulle slå til, men Leif A, Lier hadde foten på bremsen. De visste ennå ikke hvor bildet befant seg.

Utenfor hotellet

Seint på kvelden dagen etter ringte kunsthandler Ulving Hill fra resepsjonen på Plaza. Hill ble bedt om å gå ned til en ventende bil utenfor hotellet. Stikk i strid med ordre fra sine egne overordnede, gikk Hill med på møtet, men tuslet ned i tøflene.

- Jeg hadde ingen intensjoner om å bli med på biltur, sier Charley Hill.

Hill og Ulving kom ut og satte seg i den ventende bilen, men Hill holdt døra åpen.

En person Hill beskriver som truende, åpnet sidedøra satte seg inn ved siden av ham. Han henvendte seg til «undercover-agenten» og insisterte på at byttet av penger og «Skrik» måtte gjøres umiddelbart.

- Det kommer ikke på tale å gjøre dette nå, sa Hill, og ble spurt hvorfor døra var åpen.

- Ikke bare er døra åpen jeg sitter med en fot ut og det er kaldt. Hvis du trekker en pistol mot meg, bør du være god til å skyte, for jeg beveger meg raskt, sa Hill.

Så ble han gjort oppmerksom på en anonym, svart kassevogn som sto like ved.

Like før hadde den mistenkte mannen, som kom i følge med kunsthandleren, gått bort til bilen, rugget på den og lyttet etter lyder.

- Det var våre spanere som satt inne i varebilen. Vi fulgte jo etter dem, sier Leif A. Lier.

Flyttet pengene

I kafeen på Manglerud ber den tidligere politimannen om påfyll på kaffen. Han husker godt øyeblikket da hele operasjonen var i ferd med å mislykkes.

- Det var en av de mistenkte som ble oppmerksom på at det var politifolk på hotellet. Pengene ble derfor flyttet til fra Plaza til Grand Hotel, slik at overlevering kunne skje der, sier Lier.

Etter møtet i bilen avtalte Charley Hill og kunsthandler Ulving å reise til Åsgårdstrand der «Skrik» befant seg, for å ta det i nærmere øyesyn. Samtidig skulle Sidney Walker, den andre politimannen fra Scotland Yard, passe på pengene på Grand Hotel, som på signal skulle overleveres til to personer.

I et møte med politifolka i Oslo ba Charley Hill spanerne om å holde seg langt unna Åsgårdstrand-reisen. På veien sørover så han ingen politifolk. Hill og kunsthandleren kjørte til Ulvings sommerhus. Der gikk kunsthandleren ned i kjelleren og hentet en flat gjenstand, pakket inn i et blått laken. «Skrik».

LYKKELIG SLUTT: Konservator Leif E. Plather viser fram «Skrik» på en pressekonferanse.
Foto: Ole C. H. Thomassen
LYKKELIG SLUTT: Konservator Leif E. Plather viser fram «Skrik» på en pressekonferanse. Foto: Ole C. H. Thomassen Vis mer

De to personene som var på Grand Hotel for å ta imot pengene, ble pågrepet etter en voldsom slåsskamp. Seinere samme dag pågrep politiet to menn til.

En skyldig

I den påfølgende rettssaken ble fire personer tiltalt. Charley Hill og «Sidney Walker» ble avskåret fra å vitne da de ikke kunne stå fram med sine egne identiteter.

Alle de tiltalte ble funnet skyldig i byretten, men i lagmannsretten ble bare én person dømt i saken. Det var Pål Enger. Han har i ettertid erkjent forholdet.

- Pål Enger var mistenkt fra dag én. Vi hadde video av at han var på museet og tittet kort tid før tyveriet. Vi fastslo raskt at han neppe hadde vært på åstedet og ikke hadde utført selve gjerningen selv. Folkene mine klarte å bevise at det var Pål Enger som planla det hele, sier Leif A. Lier.

Av de fire som ble tiltalt, er det bare Enger og en til som i dag er i live. Vedkommende ønsker ikke å uttale seg til Dagbladet i denne saken.

Kunsthandleren Einar Tore Ulving har lest gjennom artikkelen og kjenner seg igjen i hendelsesforløpet.

På puben snakker Charley Hill akkurat høyt nok til at stemmen overdøver musikken i puben, men lavt nok til at ingen ved nabobordene kan høre noe.

Han trekker ut det andre bildet av den gule konvolutten. Det viser Hill stående i nasjonalgalleriet. På veggen bak henger «Skrik». Det er Leif A. Leir som har tatt bildet av kollegaen fra Scotland Yard. De to har beholdt kontakten og er gode venner den dag i dag.

PÅ ÅSTEDET: Charley Hill og Leif A. Lier på museumsbesøk i Nasjonalgalleriet. På veggen bak henger maleriet han var med å skaffe tilbake. Foto: Leif A. Lier.
PÅ ÅSTEDET: Charley Hill og Leif A. Lier på museumsbesøk i Nasjonalgalleriet. På veggen bak henger maleriet han var med å skaffe tilbake. Foto: Leif A. Lier. Vis mer