(Dagbladet): En SMS med beskjeden om at en langdistanserakett var på vei mot Hawaii, skapte full panikk i den amerikanske øystaten tidligere denne måneden. Nå viser det seg at personen som sendte ut meldingen, virkelig trodde at et angrep var under oppseiling, skriver The Guardian.
Beredskapsmeldingen gikk ut klokka 08.07 lokal tid lørdag 13. januar, med ordlyden:
«Et missil er på vei i retning Hawaii. Søk ly umiddelbart. Dette er ikke en øvelse.»
- Panikksone
Nord-Korea har den siste tida gjentatte ganger truet med atomangrep mot USA, og har prøveoppskutt en rekke ballistiske raketter. Hawaii er mye lettere tilgjengelig for nordkoreanske langdistanseraketter enn Fastlands-USA, og mottakere av meldingen tok den på dypeste alvor.
Bilder av en rekke personer som oppsøkte bomberom, sirkulerte på sosiale medier.
- Det var definitivt en slags panikksone. Alle vet at man har ca. 15 minutter til detonasjon, og ingen vet hvor den vil lande, fortalte innbygger Ashly Trask.
Det gikk hele 38 minutter før myndighetene avblåste alarmen og forsikret om at det ikke eksisterte noe angrep.
Umiddelbart etter kjempetabben beordret myndighetene en gransking for å komme til bunns i hvordan det kunne gå så galt. Og konklusjonen fra det føderale organet for telekommunikasjon (FCC) foreligger nå.
Misforståelse
Ifølge rapporten skyldtes utsendingen av meldingen en misforståelse mellom ulike medlemmer av nødhjelpsetaten på Hawaii under et vaktbytte. I tillegg bidro en rekke andre faktorer - som at guvernøren ikke visste sitt eget Twitter-passord - til at det tok unødvendig lang tid å få avblåst alarmen.
Medarbeideren som sendte ut meldingen, har fått sparken - og sjefen for Hawaiis øverste beredskapsmyndighet, Vern T. Miyagi, har tatt ansvaret for miseren og gått av, ifølge Washington Post.
Denne meldingen skapte full panikk på Hawaii
Ifølge Buzzfeed har ytterligere en medarbeider i beredskapsmyndigheten gått av som følge av fadesen.
Da vaktlederen for natteskiftet gikk av vakt klokka 08, fortalte han dagvaktlederen at han skulle gjennomføre en varslingsøvelse. Men ifølge James Wiley, FCC-juristen som la fram rapporten, sviktet det i overleveringen.
- Dagvaktlederen trodde at nattskiftlederen planla å utføre en øvelse for nattskiftet og bare underrettet medarbeiderne som var i ferd med å gå fra jobb - ikke dagvaktarbeiderne, sier Wiley.
Dermed kunne ikke dagvaktlederen - eller hans medarbeidere på skiftet - vite at en øvelse var nær forestående.
Hørte ikke
Noen minutter seinere startet øvelsen ved at nattskiftlederen ringte dagvaktene - som ikke var blitt fortalt at det var en øvelse - og utga seg for å være fra militærets stillehavskommando.
Riktignok spilte nattevaktsjefen av en forhåndsinnspilt beskjed som begynte og sluttet med «øvelse, øvelse, øvelse». Men hovedteksten i beskjeden var annerledes enn den som brukes under rutineøvelser, og inneholdt derfor teksten fra en faktisk beredskapsmelding, inkludert «dette er ikke en øvelse».
Av en eller annen grunn hørte en av dagvaktene bare «dette er ikke en øvelse», men ikke «øvelse, øvelse, øvelse».
- Dermed trodde vedkommende at rakettrusselen var reell, sier Wiley.
Medarbeideren satt ved arbeidsstasjonen som sender ut beredskapsmeldinger, og valgte å sende ut en alarm fra en nedtrekksmeny.
Vedkommende svarte «ja» på en boks som sa «er du sikker på at du ønsker å sende denne meldingen?», og øyeblikk seinere mottok mobilabonnenter i hele delstaten nødmeldingen.
To tidligere tilfeller
Under en pressekonferanse i Honolulu tirsdag kom det fram at den nå sparkede medarbeideren ved minst to tidligere anledninger har forvekslet øvelse med en virkelig hendelse.
- Dette har vært en grunn til bekymring i over ti år. Han er ute av stand til å takle den foreliggende situasjon, konkluderer rapporten.
FCC undersøkte også hvorfor det tok så lang tid å kansellere den falske alarmen. Den øverste beredskapsmyndigheten visste hele tida at meldingen var feilaktig.
Allerede etter fem minutter ble nye utsendelser av den opprinnelige meldingen stoppet, men det tok altså 38 minutter til det hele var reversert. Tekniske løsninger kom i veien - som at en «faren over»-melding ikke automatisk blir sendt ut, og at falske meldinger ikke blir tilbakekalt.
Fikk ikke logget seg på
Det tok også myndighetene 13 minutter å nå fram til alle radio- og TV-stasjoner for å fortelle dem om feilen. Deretter ble en beskjed lagt ut på beredskapsmyndighetens Facebook- og Twitter-konto - men klokka ble 08.24 før guvernør David Ige kunne videretvitre meldingen:
- Guvernøren har forklart at han ikke fikk til dette fordi han ikke visste Twitter-passordet sitt, konstaterer rapporten tørt.
08.27 kom et møte i myndighetsorganet sammen for å diskutere hvorvidt de skulle sende ut en korreksjon til hele delstaten, men de fikk ikke logget seg på de riktige programmene og sendt den ut før mellom 08.31 og 08.45. Delvis skyldtes dette at en mal for en slik melding ikke eksisterte.
