Nordmenn i undersøkelse:

Mannen vi frykter mest: - Naturlig

I konkurranse mot Xi Jinping, Kim Jong-un og Joe Biden er Vladimir Putin verdenslederen nordmenn frykter aller mest. Med god grunn, mener ekspert.

REDDE: Det er denne mannen, Russlands president Vladimir Putin, at nordmenn flest anser som en trussel mot verdensfreden. Foto:Odd Andersen / AFP / NTB
REDDE: Det er denne mannen, Russlands president Vladimir Putin, at nordmenn flest anser som en trussel mot verdensfreden. Foto:Odd Andersen / AFP / NTB Vis mer
Publisert

Spør du Joe Biden, er svaret Xi Jinping og Kina. Spør du Xi Jinping, er svaret Joe Biden og USA.

Spør du nordmenn, får du et helt annet svar.

For nordmenn utgjør Russlands president Vladimir Putin den største trusselen mot verdensfreden, viser en meningsmåling Ipsos har gjennomført på vegne av Dagbladet.

Frykter Putin

Satt opp mot hverandre frykter nordmenn Vladimir Putin mer enn Kinas president Xi Jinping, Nord-Koreas leder Kim Jong-un og USAs president Joe Biden.

  • Av disse svarer nesten to av fem, 38 prosent, at Putin utgjør den største trusselen mot verdensfreden.
  • Én av fire, 25 prosent, mener at Kinas Xi Jinping utgjør den største trusselen.
  • For én av fem, 20 prosent, er Nord-Koreas Kim Jong-un den de frykter mest.
  • Bare fire prosent mener det samme er tilfellet for USAs Joe Biden.
  • Sju prosent mener ingen av disse utgjør noen trussel, og ytterligere sju prosent svarer at de ikke vet.

- Trussel fra Russland

Iver B. Neumann er ekspert på Russland og internasjonale relasjoner og direktør for Fridtjof Nansens Institutt. Han er ikke det minste overrasket over funnene, og mener det er helt naturlig at nordmenn frykter Putins Russland aller mest.

Han lister opp tre konkrete årsaker som kan forklare nordmenns Russland-frykt:

- For det første har vi jo hatt nærkontakt med en trussel fra Russland i mesteparten av et århundre. Folk er obs på Russland. For det andre ligger det jo atskillig nærmere oss enn både Kina, Nord-Korea og USA, sier Neumann.

Den tredje årsaken er kanskje den mest presserende.

- Russland bruker jo stadig militærmakt som teater, og har lenge vært aktive i krigshandlinger. Syria er vel det mest eklatante eksempelet, hvor de deltar i kamper og tester ulike våpen, sier Neumann.

Militært teater

Seinest i vår fant et slikt militært teater sted.

Langs Russlands grenser til Ukraina mobiliserte det russiske militæret om lag 120 000 soldater fra «hele Russland».

I den østlige Donbass-regionen av Ukraina pågår det fremdeles en borgerkrig mellom ukrainske regjeringsstyrker og prorussiske separatister. Ukraina og en rekke andre vestlige land anklager Russland for å støtte disse separatistene både fysisk og materielt.

PUTIN I SKOGEN: Vladimir Putin viser seg igjen, med nye bilder. - Dette er machokultur sier seniorforsker på NUPI, Julie Wilhelmsen til Dagbladet. Video: Christian Roth Christensen / Dagbladet TV / AP / NTB Vis mer

Borgerkrigen oppsto i kjølvannet av Russlands annektering av den ukrainske halvøya Krim.

- Liten spiller i verden

Selv om nordmenn har «god grunn» til å synes at Vladimir Putin utgjør en trussel mot verdensfreden, er Russland «en liten spiller i verden», mener Neumann.

- Vi snakker om en nasjon med om lag 145 millioner innbyggere og en økonomi på størrelse med Spanias økonomi. Russland er først og fremst en regional makt, ingen global makt eller en supermakt, sier Neumann.

Kina derimot, med mannsterke 1,2 milliarder folk og en økonomi som innen forholdsvis kort tid vil overgå selv USAs økonomi, er, om enn ikke en direkte trussel mot verdensfreden, en kommende utfordring for verdensfreden, mener instituttdirektøren.

- Ville trodd folk våknet

- Kina er den makta som vil kaste om på ting, og det har vært klart de siste 15 til 20 åra. Det burde ha vært mer presserende, men jeg synes ikke det er spesielt rart at folk svarer det de svarer, sier Neumann.

For Kina utgjør ingen direkte trussel mot Norge, mener Neumann.

- Men i åra etter at Den norske nobelkomité delte ut fredsprisen til den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo så vi at Kina ikke tar fem øre for å gå løs på Norge og norsk utenrikspolitikk. Dette blir likevel oppfattet som abstrakt, sier instituttdirektøren.

KRITISK: Etter et møte med USAs president Joe Biden tirsdag, gikk Natos generalsekretær Jens Stoltenberg hardt ut mot Kina. VIDEO: Vegard Kvaale. Vis mer

Men, legger til Neumann til:

- Jeg ville ha trodd at folk våknet i større grad da de så hva kinesiske styresmakter gjorde på Den himmelske freds plass i 1989, da de for åpen scene slaktet studenter som demonstrerte for demokrati, og nå i Hongkong, hvor de fengsler innbyggerne for å leve slik de alltid har gjort.

Xi og Biden

Asia-forsker Stein Tønnesson ved Institutt for fredsforskning retter også blikket mot Kina, men ikke mot Kina alene.

- Det er det forverrede forholdet mellom Kina og USA, og Biden og Xi Jinping, som er det mest kritiske, sier forskeren.

Han er ikke sikker på hvem han ville valgt, om han måtte svare på hvem han mente var den største trusselen mot verdensfreden.

- Jeg ville hatt vanskelig for å svare på det spørsmålet. Jeg måtte tatt paret Xi og Biden, og i likhet med den største gruppa i undersøkelsen ville jeg pekt på Putins forhold til Biden, og hans strategiske partnerskap til Xi som den største trusselen, sier Tønnesson.

- Trussel mot sitt eget folk

Den nordkoreanske lederen er noe man trenger å bekymre seg for mye for, mener han.

- Jeg ville ikke sagt at Kim Jong-un er noen trussel mot verdensfreden. Han er en trussel mot sitt eget folk, som blir kraftig undertrykket og isolert fra verden, sier Tønnesson.

Det betyr ikke at nordkoreaneren ikke er involvert, om det skulle skje noe.

- Kim kunne blitt en trussel for verdensfreden om han utløste en konflikt mellom Kina og USA. Det kan lede til en direkte krig, som igjen kan lede til en tredje verdenskrig. Det er et tenkelig scenario, sier forskeren.

LATTERLIG: Onsdag sammenlignet Russlands president Vladimir Putin straffereaksjonene etter stormingen på Capitol Hill med russisk forfølgelse av meningsmotstandere. Det synes USAs president Joe Biden er «latterlig». VIDEO: AP Vis mer

Tønnesson trekker blant annet fram konflikten i Taiwan mulig utløsende årsak til krig.

Nå har Kim forberedt befolkningen på det han kaller en «hard marsj», forteller Tønnesson. Det er samme begrep som ble brukt om hungersnøden i landet i 1997-98.

- Absolutt tenkelig

- Det er absolutt et tenkelig scenario at noe Kim gjør vil utløse en amerikansk militær intervensjon i Nord-Korea, som igjen vil føre til en kinesisk reaksjon, siden de ikke vil ha amerikansk tilstedeværelse så nært grensene, sier han.

TOPPMØTE: I april møttes Vladimir Putin og Kim Jong-un første gang. Video: AP Vis mer

Samtidig understreker Tønnesson hvor rolig det har vært i Asia de siste tiåra.

- Japan har ikke vært i krig siden andre verdenskrig, og Kina har ikke vært i krig utenfor egen grenser siden grensekonflikten med Vietnam fra 1979-88, sier forskeren.

- Verdensfreden henger mye på om Kina kan fortsette sin økonomiske vekst på en fredelig måte. Den fredsperioden vi har hatt i Asia siden 80-tallet er ganske ekstraordinær. Før dette må man langt tilbake på 1800-tallet før man fant et tiår uten storkrig i Øst-Asia, avslutter Tønnesson.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer