Mannsfella

Dagens mannsrolle er preget av frykten for å falle, skriver Unn Conradi Andersen

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

HVORDAN FINNE SIN plass i verden? Ellers som det heter i Erlend Loes roman «L», fra den mannlige o-faglæreren: «Beskriv, med deres egne ord, hvordan det er å være menneske. Ta rede på hvordan alt henger sammen og hvorfor dere er her». Vel, det er akkurat det som er problemet. Sammenhengene virker uklare. Mannsrollen er i endring.

VI HAR FÅTT et mannspanel som skal se på mannsrollen. De kan begynne med å lese seg opp på ny norsk samtidslitteratur. Her finnes virkelighetsbeskrivelser i fleng, innsiktsfullt beskrevet av unge menn. De mannlige hovedpersonene føler seg fremmedgjorte. «Samfunnet er institusjoner og ordninger som er vanskelig å finne ut av. Samfunnet er kvinnene». Det skriver kritiker Marta Nordheim i sin guide til samtidslitteraturen. Hun mener et av de mest fremtredende trekkene i norske samtidsromaner er at det hersker en stor forvirring om hvordan et manneliv bør leves. Mannen skjønner ikke kodene, han får det ikke til med damer, han vet ikke hva han skal bli, eller hva han skal gjøre med livet sitt. Temaene er tatt tak i av så vidt forskjellige forfatter som Erlend Loe, Lars Ramslie, Carl Frode Tiller og Lars Ove Seljestad.

ROMANENE KAN FORTELLE noe om vår tid. Mennene føler seg parkert. Samtidig er det ikke slik at mannlighet bare formulere i relasjon til kvinnelighet. Det er meningsløst å adressere mannens problem til statsfeminismen, slik sosiolog Preben Z. Møller gjorde det i Aftenposten denne uken. Ja, kvinner har erobret nye samfunnsposter, hun har kommet seg ut av det private, hun har til dels makt og innflytelse. Dette er et gode - både for menn og kvinner. Møller hevder at kvinner kanskje er frigjorte, men når det kommer til partner, vil hun være underlegen og forsørges. Dette framstår mest som løs synsing. Begynn med å lokalisere problemene andre steder enn hos kvinnen. Forsøk en gang til, med deres egne ord, å forstå det samfunnet vi lever i, og hvordan ting henger sammen. Mannsrollen er preget av frykten for å falle.

I STEDET FOR å sammenligne menn og kvinner, kan mannlighet like gjerne sees i relasjon til ulike typer menn. Mannlighet er noe som må oppnås, noe som skal presteres og stadig bevises. Ofte skjer dette i direkte konkurranse med rivaliserende mannlighet. Slik blir mannlighet noe som i seg selv er beheftet med eksistensiell usikkerhet, sier mannsforskerne. Redselen for å falle, for å miste grepet og bli umannlig er en stadig truende skygge for menn både som individ og som gruppe. Jo sterkere betydningen av maskulinitet poengteres, dess større blir redselen for å bli sett på som veik, feig, uten følelseskontroll og ærlig, sier den svenske mannsforskeren Claes Ekenstam. Redselen for å falle er der alltid som en skygge. Den virker som en skjult drivkraft for menns strev etter å opprettholde sin mannlige identitet. I alle fall i de dominerende mannligheter som moderniteten har frambrakt. Det kan være denne eksistensielle usikkerheten som nedfeller seg som et spor i den norske samtidslitteraturen.

HVA ER I endring? Paradoksalt nok viser en studie av menn som er oppvokst uten far, at de blir mer bevisst sin egen rolle. Når det ikke finnes noen rollefigur å identifisere seg med, må rollen skapes selv. Å vokse opp med mor har lært dem å vise omsorg; denne egenskapen blir ikke oppfattet som noe feminint. Til sosiologen Børge Beisvåg sier de at de vil bli de nye tøffe, men omsorgsfulle mennene. De vil ikke bli fraværende fedre selv. De vil for sine egne fremtidige barn bli alt det som deres fedre ikke kunne være for dem.

DETTE BETYR ikke at fedre ikke trengs. Men det sier noe interessant om hva som skjer når rollene må skapes på ny. Mannsforsker Jørgen Lorentzen er inne på noe helt sentralt når ha peker på at omsorgsbegrepet er det viktigste mannspanelet kan diskutere. Ordet omsorg assosieres med kvinnelighet. Målet må være at begrepet omsorg ikke er beheftet med noe umannlig, men knyttes til begge kjønn. Vi trenger flere roller, vi trenger et større register å spille på, vi trenger en annen forståelse av kjønn. Mannsfella er å ikke forstå dette.