Knut Haavik synes synd på barn med to fedre. Den gamle bladfyken sikter selvfølgelig ikke til barn som vokser opp hos stefedre, men til barn av homofile partnere. Mange deler Haaviks syn, men i denne sammenheng er han en offisiell mannsrolleekspert etter å ha blitt medlem i Karita Bekkemellems nye mannspanel. Panelet skal filosofere over mannsrollen og komme med innspill til den kommende Mannsmeldingen, ikke ulikt det tidligere Mannsrolleutvalget som ble ledet av Jens Stoltenberg for snart 20 år siden. Den gangen var man opptatt av fraværende fedre, så utvalget må sies å ha lykkes i sin målsetting om å få pappa hjem. Fra null til to nærværende fedre er en formidabel økning på så kort tid. Men skal vi tro Haavik, er det altså blitt for mye av det gode.

Nå er vel Haaviks rolle i mannspanelet provokatørens, slik den var det i Kulturrådet før han satte seg inn i oppgaven. Han skal være stutumen, den alminnelige manns røst og en motsats til fagekspertise og politisk korrekthet. Allerede en uke før mannspanelet offisielt skal lanseres (det kjendistunge panelet klarte ikke å vente og meldte seg selv hos NRK, ifølge departementet), sto han glisende frem i Søndagsrevyen og erklærte at likestillingen hadde gått for langt og panelets oppgave var å svinge pendelen tilbake i favør av menn. Andre i panelet vil aldri snakke like folkelig og rett fra levra, men som i Kulturrådet vil Haavik finne overraskende støtte blant antatte meningsmotstandere. Noe av premisset er allerede lagt i panelets invitasjon, hvor det heter at «vi ser i dag at grupper av menn og gutter faller utenfor». Gutter som tapere og jenter som vinnere, er blitt en sannhet, som panelet oppfordres til å tenke høyt om.