Manuela Ramin-Osmundsen står på kanten av stupet

Nå gjelder det ikke å ta enda et skritt frem.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Det er nesten så du ikke tror det er mulig å rote det så til for seg selv. I seks dager har barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen hatt sjansen til å rydde opp i uklarheter og demme opp for kritikken utnevnelse av nytt barneombud utløste.

I stedet har hun latt seg drive fra skanse til skanse av opposisjonen og pressen. Hun fremstår dermed som stadig mindre troverdig.

Hvorfor har ingen gitt Manuela et kræsjkurs i politisk krisehåndtering? Punkt en, skli ikke på fakta. Da pressen først begynte å nøste opp båndene mellom henne og Ida Hjort Kraby, burde Manuela uten å nøle ha lagt frem en nær komplett redegjørelse for hvor godt de kjente hverandre.

Bursdager, restaurantbesøk, fester, turer til Paris og Lofoten, alt hun visste kunne dukke opp når pressen snuste rundt blant venner og fiender måtte på bordet. Selv om man kan glemme enkelte detaljer i løpet av 16 års bekjentskap, er møtene som er blitt avdekket relevante og burde vært informert om før hun ble konfrontert med dem.

Når spørsmålet er, hvor godt kjenner du Ida Hjort Kraby, er svaret, så godt at jeg var innom bursdagen hennes på Theatercafeen ifjor høst. Istedet har Manuela vært nøye med å fortelle alt de ikke har gjort. For eksempel har de ikke gått på ski sammen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vennskap og kjennskap er politikkens lim. Andre statsråder og regjeringer har utnevnt og ansatt personer de har et langt tettere forhold til enn Manuela har til Kraby. Blant annet sørget Erna Solberg for å ansette sin partifelle og tidligere statssekretær Osmund Kalheim som IMDi-direktør fremfor nettopp Manuela Ramin-Osmundsen, en så oppsiktsvekkende forbigåelse og partiansettelse at det singler i glasshus når Høyre øser seg opp over Manuelas habilitetsproblemer.

Men utnevnelsen av et nytt barneombud krevde særskilt aktsomhet. Både Manuela og hennes rådgivere burde ha visst at det ville bli bråk når Reidar Hjermann ikke fikk forlenget åremålet sitt, noe det hittil har vært nærmest automatikk i.

Beskyldningene ville komme om at statsråden kvittet seg med en uavhengig vaktbikkje og hyret inn en puddel. For ikke å bære ved til bålet (som mange har hatt interesse av å tenne, ikke bare Hjermann), måtte det nye ombudet være plettfritt. Det måtte selvfølgelig være kvalifisert, helst åpenbart mer kvalifisert enn Hjermann, og like viktig, ombudet måtte ikke ha bånd til statsråden eller regjeringen.

Manuela måtte ikke minst ha en uangripelig forklaring for det linjeskiftet utskiftingen betydde. Det har hun ikke. Hun har ikke en gang en angripelig forklaring.

PÅ KANTEN AV STUPET: 
Manuela Ramin-Osmundsen gikk rett i heisen etter spørretimen. Hun snakket ikke et ord med pressen om barneombudssaken. Foto: Jacques Hvistendahl
PÅ KANTEN AV STUPET: Manuela Ramin-Osmundsen gikk rett i heisen etter spørretimen. Hun snakket ikke et ord med pressen om barneombudssaken. Foto: Jacques Hvistendahl Vis mer

Det er nesten umulig i et lite land som Norge at personer innen en bestemt profesjon eller et samfunnsområde ikke støter borti hverandre. Det er ikke forbudt verken å kjenne folk eller drive bevisst nettverksbygging. Men her synes båndene å ha vært tettere enn ønskelig mellom et ombud og en statsråd.

Manuela er kanskje ikke inhabil i juridisk forstand - det skal mer til, men i politisk forstand har hun gjort seg dundrende inhabil. Det fremstår både som de to har et nærmere forhold enn Manuela først ville innrømme, og at hun har prøvd å skjule det.

Hun har dessuten begått en statsråds dødssynd, hun har stilt sjefen i forlegenhet. Jens Stoltenberg må ha vært mangelfullt informert da han gikk hardt ut mot hennes kritikere tirsdag kveld.

Det siste døgnet har flere politikere krevd og kommentatorer spådd at hoder vil rulle. Ramin-Osmundsen kan overleve hvis hun legger seg paddeflat i Stortinget og Stoltenberg holder sin hånd over henne. Men hva med neste gang? Og neste gang etter der? Vil et kurs i politikkens uskrevne regler kunne redde Ramin-Osmundsen fra å lide samme skjebne som Helen Bjørnøy og Victor Norman før henne?

Det er dette Stoltenberg må vurdere opp mot det symboltunge nederlaget det vil være å avsette landets første innvandrerstatsråd etter et halvt år. Han er pragmatisk nok til å gi henne et dytt, men det er et fall som vil gi gjenlyd i politikken.

Marie Simonsen er politisk redaktør i Dagbladet.

Manuela Ramin-Osmundsen står på kanten av stupet