Manuelas fall

«Det er mange måter å fortelle sannheten på, men du kan ikke lyve.» Marie Simonsen: Kommentar og nettmøte.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Marie Simonsen stilte i nettmøte om Manuela-saken klokka 13. Les svarene nederst i artikkelen.

I dagene før og etter Manuela Ramin-Osmundsens avgang var fortvilelsen stor og forklaringene mange. Ikke bare hos hennes politiske og personlige venner. Det var mange som så inderlig hadde ønsket at hun skulle lykkes at de plasserte ansvar og skyld andre steder enn der de hørte hjemme. Media hadde drevet en heksejakt. Opposisjonen på Stortinget hadde vært ufin og bøllete. Statsministeren hadde ikke støttet henne. Og da det virkelig brant under føttene hennes, ble hun sviktet av en venninne, Anne Lise Ryel.

Under kritikken fra venner og kommentatorer lå en anklage om at dette ikke hadde skjedd med en hvit nordmann. Det ble sådd en mistanke og åpnet et sår som ettertiden kunne pirke i. Derfor er det viktig å få fakta på bordet. Anne Lise Ryels notat til Statsministerens kontor bidrar til det. Notatet er ikke fullstendig. Både Ramin-Osmundsen, Ida Hjort Kraby og andre vil ha sine versjoner av hva som ble sagt og ikke minst hva som var ment.

Men notatet viser med all tydelighet at Ramin-Osmundsen verken fortalte hele sannheten til Stortinget, til statsministeren eller til folket. Selv ikke på pressekonferansen, hvor hun annonserte sin avgang, var hun sannferdig. Tekstmeldingene som er gjengitt i notatet viser dessuten at hun var klar over hva hun gjorde, og at hun innlemmet Ryel og Kraby i sitt høye spill. Meldingene kan selvfølgelig leses som nødrop fra en presset minister, men i en slik posisjon må det forventes at man forstår alvoret i å lyve selv når det stormer som verst. Det er ikke lenger snakk om sosiale løgner for å redde ansikt, men brudd på alle spilleregler.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det var ikke Ryels birolle i dramaet som førte til Ramin-Osmundsens fall. Det var juristen Ida Hjort Kraby, som skjønte at hun ikke kunne lyve i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Hun måtte selvfølgelig svare sant når hun ble spurt om hun ble oppfordret til å søke jobben, og om hennes kontakt med Ramin-Osmundsen underveis i ansettelsesprosessen. Det ville avslørt at statsråden hadde servert Stortinget en annen historie. Det er utilgivelig. Hvorfor Ramin-Osmundsen trodde hun kunne slippe unna med det, er en gåte bare hun kan svare på. Hun sier til Dagbladet i dag at hun var under enormt press. Det er ikke vanskelig å tro. Men problemet startet ikke med medias jakt på kjennskapet mellom statsråden og ombudet, og det endte ikke med at nok en politisk amatør måtte ofres. Ramin-Osmundsen viste tvert imot at hun var villig til å gå langt for å få det som hun ville, og det ble hennes fall.

Mange vil sikkert spørre om Ryels motiv for å skrive notatet og nødvendigheten av å gjengi tekstmeldinger. Enhver kan vel skutte seg ved tanken på at egne tekstmeldinger skal offentliggjøres. Men det gir en sjelden innsikt i hva som foregår bak lukkete dører og i baksetet på de svarte bilene. Slik saken utviklet seg er faktisk ikke notatet overraskende. Mange av opplysningene var kjent, men ikke bekreftet. Det står igjen at Manuela Ramin-Osmundsen gjorde feil. Derfor måtte hun gå.

GJORDE FEIL: <a href=http://go.dagbladet.no/ego.cgi/dbf_oppsl1/http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/04/02/531285.html>Notatet som avdekkes i Dagbladet i dag</a> viser med all tydelighet at Ramin-Osmundsen verken fortalte hele sannheten til Stortinget, til statsministeren eller til folket.
<B>NETTMØTE KLOKKA 13: </B>Marie Simonsen stiller i nettmøte om Manuela-saken klokka 13. Send inn dine spørsmål nå, i skjemaet nederst i artikkelen.