Mappevoktere vil ha «selvangivelse»

Dersom du tror at overvåkingspolitiet har registret deg, kan du fra nyttår kreve å få innsyn i hva de har funnet ut om deg. Hvis du oppgir hvorfor du tror du har blitt overvåket vil saksbehandlingen gå raskere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Men det blir normalt ikke satt i gang etterforskning på bakgrunn av de opplysningene vi får om folk, lover Knut Fosli. Han leder sekretariatet som skal gå igjennom de tusenvis av søknadene som er venta.

Fosli ser ikke noe betenkelig i at man i annonsen som står i avisene i dag sier at det vil gå fortere å få behandlet søknaden dersom man oppgir hvorfor man eventuelt skulle ha vært i overvåkingspolitiets søkelys. - Opplysningene blir behandlet hos oss, og vi vil ikke som rent forvaltningsorgan sette i gang noen etterforskning dersom noen kommer med opplysninger om tidligere politisk virksomhet.

Men sekretariatslederen medgir at man er pliktig til å sende videre opplysninger som for eksempel at noen har deltatt i planlegging av attentater og lignende. - Men det er vel neppe noen som oppgir slikt, ler Fosli.

Blir stuet vekk i 20 år

Det som skjer med søknadene etter at de er behandlet er at de blir liggende i Justisdepartementet i 20 år, før de sendes til Riksarkivet. - Og først da vil forskere som søker om det, kunne få innsyn, sier Knut Fosli.

Innsynsutvalget heter det nye organet som er satt til å vurdere søknader fra alle som mener at de kan ha vært i overvåkingspolitiets søkelys. Hvis du er registret før 1977 vil du få innsyn uansett. Mellom 1977 og 1996 kreves det at overvåkingspolitiet ikke har hatt hjemmel i loven for å overvåke deg for at du skal få innsyn.

Venter 10.000 søknader

- Vi har fått oversendt 600 søknader om innsyn, men siden den nye loven trådte i kraft fra nyttår har vi fått 100 nye søknader. Nå ringer folk i ett og vi regner med at kanskje så mange som 10.000 vil kreve innsyn, sier Knut Fosli.