Maraton om Bislett

De mange bevaringsforslagene som er fremmet i årenes løp, viser at dagens Bislett stadion ikke kan bevares og samtidig fungere som internasjonalt stadion for friidrett.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Høsten 2001 ble konsekvensutredningen for Bislett stadion overlevert Plan- og bygningsetaten i Oslo.

Her skisseres de mulighetene som foreligger for Bislett stadion. Bare et nytt stadion tilfredsstiller kravene til et internasjonalt anlegg, og det nytter ikke å kombinere kravene med bevaring av mesteparten av dagens stadion. Slik banen og tribunene er orientert i dag, er tomta for liten - her kan man ikke få både i pose og sekk.

Konsekvensutredninger foregår i offentlighet med fullt innsyn for alle. Det er planmyndighetene, og ikke utrederne, som avgjør om utredningsplikten er oppfylt. Utredningens uavhengighet sikres dermed av lovverket.

Oslo kommune har utredet om dagens stadion kan utvides til 8 løpebaner. Ved fastsettelsen av utredningsprogrammet for konsekvensutredningen ba Miljøverndepartementet (MD) om at det i tillegg til 0-alternativet (bevaring og istandsettelse av dagens anlegg) og alternativet Nye Bislett Stadion også ble utredet et såkalt mellomalternativ - et internasjonalt anlegg innenfor dagens stadionmurer. I utredningen er 4 ulike løsninger til mellomalternativ analysert og ytterligere 2 presentert. Ingen av disse gir fullverdige løsninger, noe MD, ved Riksantikvaren, gir sin tilslutning til.

Åtte løpebaner

Fotballbanens størrelse er ikke problemet i kombinasjonsanlegget Bislett stadion. Det er kravet om 8 løpebaner, og en radius for internasjonale løpebaner 2,5 m større enn ved dagens anlegg, som øker baneflaten med totalt 10 m i bredden. Fotballen får automatisk plass til 68 m i banebredde mellom løpebanene i et internasjonalt friidrettsanlegg.

Mellomalternativet vurderes som svært uheldig. Norges Fri-idrettsforbund uttrykker at alternativet er uholdbart.

Kostnadene synes også urimelig høye for et stadion som ikke engang vil kunne benyttes slik dagens Bislett tradisjonelt har vært brukt.

Norges Fri-idrettsforbund er klare i sin konklusjon: Bislett skal være hovedarena for friidrett i Norge. Dagens stadion er ikke i stand til å være det, ei heller noen av mellomalternativene. Bare et nytt Bislett stadion tilfredsstiller kravene til en moderne friidrettsarena.

Maraton

Siden 1994 er det, nesten kontinuerlig, arbeidet med mulighetsstudier, tilstandsrapporter, arkitektoniske studier, utredninger, tegninger, modeller, kostnadsoverslag, tekniske og idrettsmessige vurderinger. I perioden har det sittet to byggekomiteer, tre bystyrer, det har vært byrådsskifte fem ganger, og det har vært avgitt tre bystyrevedtak om planlegging av et internasjonalt stadion. Det har vært avholdt to folkemøter om Bislett - senest i forbindelse med konsekvensutredningen.

Det har vært innsyn i saken i hele planprosessen, delvis takket være mediene, men først og fremst på grunn av de prosesser en plansak av Bisletts størrelse genererer.

På tross av dette har det altså ikke kommet frem noen gode forslag som viser hvordan Bislett stadion kan fortsette med internasjonale friidrettsstevner innenfor dagens murer.

Arena - ikke museum

Riksantikvaren har uttalt at tålegrensen for utvikling av Bislett stadion går ved arkitektkonkurransens vinnerutkast, og byantikvaren i Oslo har sågar berømmet planene for Nye Bislett Stadion for den arkitektoniske utformingen og tilpassing til bymiljøet. Dersom Bislett-tradisjonen skal bevares, slik bl.a. byantikvaren ser som viktigst, må det arrangeres stevner av et visst format på Bislett. De mange bevaringsforslagene som er fremmet i årenes løp viser at selv med all godvilje tillagt, så kan ikke dagens Bislett stadion bevares og samtidig fungere som internasjonalt stadion for friidrett.