Maraton til 2000

Hvor mange ganger brukte du ordet millennium i løpet av de siste to døgnene?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ordet vi knapt hadde hørt, men som plutselig var på alles lepper i den grad at det fulgte kjedsomhet med det.

Uansett hvor mange ganger du og jeg tok ordet i bruk, var vi langt unna NRKs frekvens, for der ble det sagt flere ganger i minuttet. Hadde du ikke fått nok tusenårsfeiring gjennom NRKs evigvarende og lett pompøse millenniumsending (der igjen!), kunne du slå på NRK2 i går og få enda flere rapporter og bilder fra Tonga og Tibet. NRK deltok selv i det verdensomspennende programmet «2000 Today». Noe av materialet ble presentert i millenniumprogrammet (!), og i går viste NRK2 alt sammen i fire deler. Ut i verden gikk altså også noen norske bilder, litt joik og litt Nordkapp og sånt. Men først og fremst var TV-en et vindu mot utenverdenen. Bildene fra hele kloden ble ikke altfor spenstig kommentert av Jostein Pedersen i stafett med Mette Janson. Hvis det er slik at NRK mener at TV-bilder som egentlig taler for seg, skal ha en norsk kommentar, så gjør det med litt større entusiasme, takk! Vi blir fort nok passivisert likevel av alt som er så likt verden rundt at bare språk og varierende påkostethet skiller.

Som før

Når et nytt årtusen, og kanskje i første rekke et nytt år, er påbegynt, er det greit å kunne konstatere at det meste er som før. Wienerfilharmonikernes nyttårskonsert er en flott og mektig greie, i år hadde Eurovisjonsmedlemmet NRK gjort den vrien at første halvpart ble sendt seint på ettermiddagen, mens siste halvpart med alle de rituelle ekstranummerne gikk før nyttårshopprennet i Garmisch Partenkirchen. Hvor absolutt alt var som før, med Arne Scheie og Jon Herwig Carlsen på plass. Og med forventet norsk kulhopping. Det leiter nok litt på for TV-kommentatorene at skinasjonen Norge er så dårlig i hoppbakken for tida. Scheie kan tro han kommenterer en verdensidrett så mye han bare vil, første nyttårsdag er vi en nasjon av ganske primitive TV-seere som helst hadde sett at norske farger gjorde det bra.

Statsminister Kjell Magne Bondevik brukte ikke det unevnelige ordet i det hele tatt, så vidt jeg kunne høre. Det tjener ham til ære, for så vidt som han ellers ikke hadde noen politiske overraskelser i nyttårstalen sin. Men han snakket godt om evige verdier som toleranse og respekt, i alle fall. Det var en statsminister som lot være å blåse i det store millenniumshornet. Og godt var det.