Maratonmannen

Navn: Kåre Conradi Alder: 28 Yrke: Skuespiller

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I går startet han et ti dagers løp som kan ta knekken på de fleste. Men over neste helg er årets festspillkunstner i Vestfold ganske sikkert like blid. For første gang har denne årlige massemønstringen av kultur i Norges minste fylke en skuespiller som hovedrolleinnehaver. Og unge Kåre Conradis ti dager med festspill må ramses opp på inn- og utpust:

«Fossekallen» har han skrevet sammen med kollega Christian Fredrik Skolmen. Dette standupshowet, som er et forsøk på å fortelle hele Norges historie i løpet av en time, skal de også framføre sammen. På Kongsgården i Tønsberg leder han hver kveld et slags talkshow i samarbeid med pianist Trond Lindheim. Etiketten «After Late» tilsier besøk av gjester og aktuelle festspillkunstnere. Videre foredrar han sin enmanns «Peer Gynt», en skoleforestilling han hadde stor suksess med i vår. Den modige skuespilleren har også kastet seg over avisartiklene «Dagbok fra Beograd», som Ljubisa Rajic skrev her i avisa under og etter NATOs Balkan-bombing i fjor. Av denne prosaen skal Conradi forsøke å lage teater.

Som om ikke det er nok: Kurt Weill/Bertolt Brechts «Tolvskillingsoperaen» gikk på Nationaltheatret i Svein Sturla Hungnes' regi i vinter. Oppsetningen gjester Vestfoldfestspillene, og der stepper Kåre Conradi inn som Mackie «Kniven». Alt i alt er både begeret og døgnet fullt for den utradisjonelle skuespilleren.

Conradi debuterte på Nationaltheatret i 1995, i «Nathan den vise». Og fikk gode kritikker i samspillet med veteranen Espen Skjønberg. På Trøndelag Teater var han Norges hittil yngste Hamlet og skrubbet knærne ørlite grann som Tony i «West Side Story». Deretter dro han til London for å etterutdanne seg før han ble en gammel mann på 26 år. Siden har han vært på landets hovedscene, med forestående hovedrolle i «De unges forbund» under Ibsenfestivalen i september.

Hva får en ung scenekunstner til å gå løs på så mye? Selv har han tidligere sagt til Dagboka: - I alt jeg gjør ønsker jeg å fortelle den gode historien. Målet er på en måte å bli usynlig, ikke stå i veien for budskapet.

Derfor finner du ikke Asker-gutten i TV-såper. Og du kjenner ham ikke uten videre igjen i bybildet, heller, selv om han er en svært pen ung mann. Men vet du hvor veien til Vestfold går, har du nå sjansen til å møte en sjarmerende scenekunstner på egne bein. Dagboka ønsker ham lykke til.