Kamper ved atomkraftverk:

- Mareritt for Ukraina og Europa

En ulykke ved atomkraftverket i Zaporizjzja vil ikke bare være ødeleggende for Ukraina, men også for Europa, mener etterretningsekspert Tom Røseth.

ANGREP: Det ble meldt om angrep på kraftverket Zaporizjzja i Ukraina forrige uke. Ukraina anklager Russland for å stå bak, mens russerne sier det var ukrainerne. Foto: Alexander Ermochenko/reuters/NTB
ANGREP: Det ble meldt om angrep på kraftverket Zaporizjzja i Ukraina forrige uke. Ukraina anklager Russland for å stå bak, mens russerne sier det var ukrainerne. Foto: Alexander Ermochenko/reuters/NTB Vis mer
Publisert

Det ble i helga meldt om omfattende skader på atomkraftverket i Zaporizjzja i Ukraina.

Det statlige atomselskapet Energoatom hevder at russiske raketter traff en del av kraftverket lørdag kveld, der 174 beholdere med brukt atombrensel er lagret. Ifølge Energoatom er det skader på deler av anlegget etter angrepet, og en av reaktorene er ute av drift.

Russland på sin side anklager Ukraina for å være ansvarlig for angrepet. Mandag anklager de ukrainske styrker for å skyte mot anlegget.

- Beskytningen av territoriet til atomanlegget av de ukrainske væpnede styrkene er en potensielt ekstremt farlig aktivitet, sier president Vladimir Putins talsperson, Dmitrij Peskov til journalister mandag. Han advarer samtidig mot «katastrofale konsekvenser» for Europa.

- Atomkrise-risiko

- Spørsmålet nå er hvem som har gjort dette, sier Tom Røseth, førsteamanuensis og hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole, til Dagbladet.

- Er det ukrainere som har skutt nærmere anlegget enn tidligere, for å ta ut russiske militært materiell, eller er det russerne som har følt seg i en presset situasjon i området, og for å avverge videre angrep har vist at de kan skade anlegget? Dette vet vi ennå ikke svaret på, fortsetter Røseth.

Uansett er situasjonen svært uheldig.

Generaldirektør for Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), Rafael Grossi, sier at det er en stor reel risiko for en atomkrise etter beskytningen på kjernekraftverket i Zaporizjzja, som er Europas største atomkraftverk.

- Ethvert angrep på et atomkraftverk er et selvmordsangrep. Jeg håper disse angrepene tar slutt og samtidig håper jeg IAEA får besøke kraftverket, uttalte FNs generalsekretær António Guterres i helga.

- Et mareritt

Tom Røseth tror advarslene har en effekt – spesielt på ukrainsk side.

- Ukrainerne må hele tida ta hensyn til den internasjonale opinionen, fordi de er avhengig av internasjonal sympati. I tillegg ønsker de selvsagt ikke en atomulykke på egen jord, sier han.

- Det er et mareritt for Ukraina og Europa – og for så vidt også Russland, om det skulle bli en atomkatastrofe ved kraftverket, tilføyer han.

For russerne er neppe advarslene like effektive, tror Røseth.

- Russerne bruker den nukleære faktoren som et pressmiddel i krigen, både når det gjelder å skremme med en eventuell atomkrig, og ved å bruke atomkraftverkene som et forhandlingsvirkemiddel, mener han.

BLIR BESKUTT: Videoen skal vise fremmedlegionen i Ukraina i harde kamper i nærheten av byen Severodonetsk, øst i Ukraina. Video: Telegram, AP. Reporter: Håvard T-L Knutsen. Vis mer

- Høy risiko

Atomkraftverket i Enerhodar i Zaporizjzja ble tatt over av russiske styrker i begynnelsen av mars, og ifølge Røseth forsøker ukrainske styrker nå å ta tilbake kontrollen.

- Da russerne tok dette i mars innebar det en høy risiko, og det at ukrainerne nå forsøker å ta det tilbake igjen, innebærer også en høy risiko, sier Røseth og utdyper:

- Kraftverket er under russisk kontroll, og det har vært beskytninger eller kamper i nærhet av det. Ifølge ukrainerne gjemmer russiske soldater seg tett innpå og i kraftverket, og beskyter ukrainere derfra.

Ifølge Røseth kan ikke ukrainerne da skyte tilbake, ettersom det utgjør en stor risiko for at det påfører anlegget ytterligere skader.

- Hvem kan vinne på kamper i dette atomkraftverket?

- Vi har tidligere sett at russerne har skapt usikkerhet rundt kraftverket og faren for en atomulykke, når de har følt seg presset. Det er en mulighet at russerne føler seg presset, og nå bruker dette som et av de mange tingene de kan spille på dersom ukrainerne fortsetter framgangen i området. For ukrainerne er det svært viktig å vinne tilbake den strategiske kraftstasjonen.

- Ødeleggende

- Hvor alvorlig er det?

- Det skal mye til for at det blir et såkalt Tsjernobyl-uhell ut av dette. Samtidig er risikoen ekstremt høy. Det er eksplosiver og krigsmateriell i nærheten, og får man en eksplosjon inne på selve området, som skader en del av energiproduksjonen, nedkjølingen eller personellet som håndterer kraftproduksjonen, settes hele anlegget i risiko, svarer Røseth.

Han fortsetter:

- Dette er et kjempestort anlegg, og en atomkraftulykke der vil ikke bare være ødeleggende for Ukraina, men også for Europa og Russland, avhengig av hvilken vei vinden blåser.

Å ta kontroll over kraftverket, tror han har vært Russland plan helt siden invasjonen den 24. februar.

- Kraftverk er viktig i krig. Kontrollerer man det, kan man påvirke motstanderen på mange måter, påpeker Røseth.

- Bekymret

Øyvind Selnæs, seksjonssjef i Direktoratet for Strålevern og atomsikkerhet (DSA) skriver i en e-post til Dagbladet at de følger utviklingen av situasjonen i Ukraina nøye, og har gjort det fra før krigen brøt ut i februar.

- Vi er bekymret for utviklingen. Selv om kjernekraftverk er robuste, er de på ingen måte bygd for å være i områder med krigshandlinger eller for å kunne motstå direkte angrep. Vi er også spesielt bekymret rundt situasjonen ved Zaporizjzja kjernekraftverk, som er under russisk okkupasjon.

Han opplyser videre at norske myndigheter har høynet beredskapsnivå og vurderer utviklingen fortløpende.

- Vi har god kontakt med internasjonale og andre lands myndigheter, og vi har et godt samarbeid også med ukrainske myndigheter. Ukrainske myndigheter gir oss fortløpende oppdateringer om situasjonen, og norske myndigheter bidrar også med utstyr og ressurser som å bedre sikkerheten ved atomanlegg i landet.

Ifølge Selnæs rammet angrepene ved kraftverket i Zaporizjzja fredag ettermiddag en strømfordelingsboks og noen bygninger i tilknytning til anlegget.

- Selve reaktorene eller brenselslagrene ble ikke berørt, med unntak av noen bygningsskader. Det oppsto brann som raskt ble slukket, og det er behov for noen reparasjoner. En reaktor ble nedstengt. Ukrainske myndigheter har meldt at angrepene ikke medførte radioaktive utslipp og at strålesituasjonen ved anlegget er normal, opplyser Selnæs.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer