Russlands atomvåpentrusler

Marerittscenarioet: Slik vil Vesten svare

De verste scenarioene er ikke lenger fullstendig utenkelige. Vesten har kriseplanene klare, men holder kortene tett til brystet om hva som vil skje hvis Vladimir Putin trykker på atomknappen.

TRUER VESTEN: Vladimir Putin har gjentatte ganger minnet Vesten om Russlands atomvåpenarsenal. Skulle han gjøre alvor av de subtile truslene, kan han vente seg en kraftig respons fra både motstandere og allierte. Foto: Gavriil Grigorov / Sputnik / Reuters / NTB
TRUER VESTEN: Vladimir Putin har gjentatte ganger minnet Vesten om Russlands atomvåpenarsenal. Skulle han gjøre alvor av de subtile truslene, kan han vente seg en kraftig respons fra både motstandere og allierte. Foto: Gavriil Grigorov / Sputnik / Reuters / NTB Vis mer
Publisert

Russlands krigføring i Ukraina har gått inn i en ny fase.

I den nye fasen, med russiske nederlag på slagmarka og en stadig mer intens russisk retorikk, mener flere av verdens fremste forskere på feltet at risikoen for bruk av atomvåpen har økt.

Den har ikke økt dramatisk, men nok til at USA nylig har advart Russland direkte mot «katastrofale konsekvenser», dersom det tas i bruk.

Hva skjer dersom Russland skulle trosse advarslene, og sende taktiske atomstridshoder mot Ukraina? Hvordan vil Vesten reagere?

Nato holder kortene tett til brystet

Svaret er at det er ukjent for offentligheten hva de «katastrofale» konsekvensene helt konkret vil innebære for Russland, dersom marerittscenarioet skulle skje.

Det er helt bevisst - både fra USA og Nato.

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg svarte unnvikende da spørsmålet ble stilt under en pressekonferanse i mars.

- Nato er der for å forsvare alle allierte, og vi sender et veldig klart budskap til Russland om at en atomkrig ikke kan vinnes og aldri bør utkjempes, sa Stoltenberg.

Generalløytnant Arne Bård Dalhaug er tidligere sjef for Forsvarsstaben og norsk representant i Natos militærkomité fra 2008 til 2011.

Han tror den mest sannsynlige Nato-responsen på et eventuelt angrep med atomvåpen i Ukraina vil skje med konvensjonell militærmakt.

- Jeg er rimelig sikker på at man raskt ville angrepet russiske styrker i Ukraina, samt Svartehavsflåten, sier Dalhaug.

Hvor omfattende en slik respons kunne tenkes å bli, synes han er vanskelig å anslå.

- Men russerne ville lidd svært store tap.

RASER: Guvernøren i den russiske republikken Dagestan kritiserer mobiliseringen til krigen i Ukraina. Video: Twitter Vis mer

Derfor må det reageres kraftig

USAs president Joe Biden har også formulert seg vagt om de konkrete konsekvensene i tilfelle russisk atomvåpenbruk.

Ifølge The Atlantic, som har intervjuet en rekke eksperter og tidligere myndighetspersoner, vil responsen avhenge av hvordan atomvåpen eventuelt tas i bruk, og ikke minst av hvordan framtidige russiske handlinger i en slik situasjon vil kunne påvirkes gjennom en respons.

Vil den få Putin til å trekke seg tilbake, eller helle bensin på bålet?

Nettopp for å unngå bensin på bålet, mener Arne Bård Dahlhaug at Nato og USA må reagere kraftig på all bruk av atomvåpen.

Det gjelder også den retoriske bruken: Truslene og påminnelsene om at Russland besitter verdens største atomvåpenarsenal.

- Denne situasjonen ødelegger alt som har vært gjort rundt ikke-spredningsarbeid, sier han.

NATO MÅ REAGERE KRAFTIG: Det mener generalløytnant Arne Bård Dalhaug. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
NATO MÅ REAGERE KRAFTIG: Det mener generalløytnant Arne Bård Dalhaug. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Med det viser generalløytnanten til at flere land følger russiske myndigheters sabelrasling og Vestens reaksjoner med argusøyne.

- Hvis dette skulle gå sin gang, uten sterke reaksjoner, risikerer vi at flere land skaffer seg atomvåpen, og tar dem i bruk - som pressmiddel eller direkte, sier han.

Dette sier den russiske doktrinen

Den russiske militærdoktrinen fastslår at atomvåpen først kan benyttes i en alvorlig konflikt, dersom statens eksistens er truet.

Den antas å omhandle en situasjon der Russland selv er under et så alvorlig angrep at landet ikke lenger har konvensjonelle virkemidler å støtte seg på.

Der er de trolig ikke ennå.

I tolkningen av doktrinen antar forskerne imidlertid at aktørene er rasjonelle. Bare den russiske presidenten kan beordre bruk, og det blir jevnlig stilt spørsmål ved hans rasjonalitet og informasjonstilfang.

- Rasjonell tenkning synes ikke å stå spesielt høyt i Kreml om dagen, men på dette punktet må man forvente en antydning til rasjonalitet, sier Arne Bård Dalhaug.

Utover advarslene fra Nato og USA mener han det er en rekke grunner til at bruk av atomvåpen er det absolutt dårligste handlingsalternativet - også sett med russiske øyne. Rent politisk handler det blant annet om forholdet til viktige støttespillere.

- Det er en stor risiko for at Kina, i en slik situasjon, ville avsluttet alt samarbeid med Russland. Både dette og Natos involvering må Putin ta i betraktning.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer