Marie Simonsen: - En ønsket krise?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

MENS KJELL MAGNE BONDEVIK

flyr av gårde for å møte paven i Roma, får Valgerd Svarstad Haugland sitt pass påskrevet her hjemme. Er det rart han synes det er stas å sitte i regjering, mens hun vrir seg i stolen og ser etter nødutgangen?

Partilederen får skylden for all elendigheten. Og for Medhaug-saken, som enkelte mener går ut på ett. Den ble det synlige beviset på Svarstad Hauglands mangelfulle lederskap. Hun må gå. Så blir alt så meget bedre.

Men det var rykter om politikk, ikke sex, som felte KrF. Var ikke partiet blitt, vel, ørlite Høyre-vridd? Ikke at det var noe galt i det. Bondevik var jo statsminister, og det er gjevt. Og det var mye snakk om bistand og distrikt og slike ting i denne Sem-erklæringen. Likevel klarte ikke KrF-ere fri seg helt fra mistanken om at det var finansminister Per-Kristian Foss som var den nye regjeringens yppersteprest, og at det eneste saliggjørende var mindre skatt. Det blir ikke bedre kommuneøkonomi av sånt.

DA RYKTENE NÅDDE

Valgerd prøvde hun å tilbakevise dem ved å kreve mer til kommunene. Hun mumlet også noe beroligende om at det var jo ikke slik at partiet var gift med Høyre til evig tid. Av og til skinte det så altfor godt gjennom at partilederen lengtet tilbake til sentrum.

Det er slike signaler som forklarer hvorfor partiet fortsatt slår ring om Valgerd. De tillitsvalgte ser at hun tar belastningen ved å sitte i en regjering som sliter på partiets troverdighet, mens Bondevik svever over vannene.

Og det er derfor Valgerd neppe ligger våken om natta ved tanken på å forlate regjeringen. Når hun sier at hun ikke utelukker en regjeringskrise, er det nøktern realisme. Valgresultatet var ei kasse med Møllers tran til opposisjonen. Frp har tatt ladegrep på hagla, og SV lover spetakkel. Den store høstjakta er i gang.

MEN DET SEMRE

valgresultatet kan også styrke KrF i regjeringen. Partiet kan trenge ei gulrot for å bli, et bevis på at KrF-politikk får gjennomslag, og det vil komme i statsbudsjettet. Det skader heller ikke at en slik politikk er mer spiselig for venstresiden, som kan redde regjeringen ut av Frp's klør.

Regjeringen trenger i hvert fall mer enn pavens velsignelse for å overleve høsten.