Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Marie Simonsen: Skyld og skam

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I HELE SOMMER

har kvinnene holdt seg tause. Mens de to mennene de hadde anmeldt for henholdsvis voldtekt og seksuell trakassering lot seg intervjue i aviser og på TV, forble kvinnene anonyme og navnløse. Det er de fortsatt, men nå har de valgt å ta til motmæle mot det de mener er en skjev og til dels feilaktig framstilling i media.

Kvinnen i den såkalte Medhaug-saken skrev et innlegg her i Dagbladet i går. I dagens avis forteller en 23 år gammel kvinne at KrF-politikeren Helge Kindervåg oppsøkte henne på arbeidsplassen midt på formiddagen og uten forvarsel grep tak rundt brystene hennes.

Både innlegget og intervjuet gir et mer nyansert bilde av hva som lå bak anmeldelsene. De to kvinnene opplevde naturlig nok det som skjedde dem, ganske annerledes enn de to mennene gjorde. Offer og gjerningsmann er sjelden enige om hendelsesforløpet. Likevel er kvinnene knapt blitt tatt på alvor av andre enn partileder Valgerd Svarstad Haugland. Snarere er de blitt møtt med beskyldninger om hevngjerrighet og politiske motiver. De har også fått høre fra både politikere og jurister at så pass må de da tåle. Nå får kvinner slutte å være så pripne.

KINDERVÅGS ADVOKAT

presterte å si at «sånt skjer ti ganger hver helg i Norge. Men de aller færreste anmelder det». Han tar feil. Det skjer hundrevis av ganger hver helg, men fulle mannfolk som tar deg på puppen på et tettpakket utested, er noe ganske annet enn en edru mann som dukker opp alene på jobben din og gjør det samme over en kopp kaffe.

Hvorfor fikk de to kvinnene så liten sympati, mens mennene ble overøst med støtteerklæringer? Kindervåg ble til og med raskt tilgitt i KrF etter en påtaleunnlatelse. Det kan synes som eimen av trangsynt sexmoral har forledet folk til å mene at kvinnene er hysterisk jomfrunalske, den verste beskyldningen en kvinne kan få i år 2003. Urbane og frigjorte kvinner har latt seg provosere av at de to inntok den tradisjonelle offerrollen, der de ville trukket på skuldrene eller gitt en Kindervåg så hatten passet. Gamle grisen.

I EI TID HVOR DET KNAPT

fins grenser for sex, og kvinner er like pågående som menn, liker ikke kvinner å bli minnet på at de fortsatt er sårbare. Menns holdninger finner klangbunn også hos moderne kvinner. Vi er likestilte og har kontroll.

Dermed svingte pendelen. Det hjalp ikke at Valgerd Svarstad Haugland valgte Medhaug-saken til å komme ut av skapet som politisk korrekt superfeminist. Men bortsett fra noen uheldige uttalelser da det stormet som verst, gjorde partilederen det eneste riktige. Hun tok kvinnen på alvor. Hun hørte på henne og aksepterte at kvinnen hadde følt det som et overgrep.

Det er ikke noe å si på at de to kvinnene ikke har orket å stå fram før. Men det er viktig at de gjør det. Skammen og skyldfølelsen kvinnen i Medhaug-saken beskrev i gårsdagens innlegg, trives best i det skjulte. Hvis Svarstad Haugland ikke er tilbake i skapet allerede, burde hun i neste omgang ta et oppgjør med enkelte kristne miljøers fordømmende og forkvaklede holdninger til seksualitet. Det er ikke snakk om seksualmoral. Det er snakk om sexhat.