Marilyn-industrien

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Marilyn Monroe er en industri. Biografiene, memoarene, de angivelige samtalene og vennskapene, analysene og avsløringene rundt Monroe utgis årlig; en jevn strøm av bøker, dokumentarprogrammer, reprisekavalkader, dokudramaer og for den saks skyld CD-plater, dataspill og tegneserier.

  • Foruten Joyce Carol Oates har forfattere som Norman Mailer og Gloria Steinem skrevet bøker om fenomenet Marilyn - fra vidt forskjellige utgangspunkt. Det blir som regel strålende lesning når noen skriver inspirert om denne merkverdige kvinnen, som også står oppstilt som statue i Haugesund, byen hennes far angivelig kom fra. Spenning blir det også når gravende reportere spekulerer rundt forholdet til Kennedy-familien eller omstendighetene rundt hennes død, som neppe vil bli endelig avklart så lenge det fins penger å tjene på en ny vinkling.
  • Filmene med Monroe er ikke alltid like stødige. Personlig har jeg mest sans for birollen i «Asfaltjungelen» (1950), spillet mot Robert Mitchum i «The River of No Return» (1954), det såre og hjerteskjærende portrettet hun gir i «Bus Stop» (1956), den halsbrekkende «Someone Likes It Hot» (1959) og omsider «The Misfits» (1961), hennes siste og kanskje største fortolkning som skuespiller.
  • Og blant bøkene? Favoritten er Norman Rostens tynne, men vakre «Marilyn: An Untold Story» (1967), ikke minst fordi den gjengir et knippe dikt Marilyn selv førte i pennen. «Hjelp hjelp,» skriver hun. «Hjelp jeg kjenner livet komme nærmere/når alt jeg vil er å dø.»