Marion tvinges hjem

Marion (22) er døv og psykisk utviklingshemmet. I tegnspråkmiljøet sitt i Andebu kan hun likevel kommunisere. Men hjemkommunen Vadsø tvinger henne hjem til stillheten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

-  Tegnspråket er hennes eneste mulighet til å snakke med andre, sier mora May Berg (52).

Marion er født med Cornelia de Lange-syndrom som innebærer at hun er nesten døv, svaksynt og psykisk utviklingshemmet. Til høsten er det fem år siden hun kom til Andebu Kompetanse- og Skolesenter (AKS) for døve med tilleggshandikap, i Vestfold, der hun har fullført videregående.

-  Det unike her er at alle bruker tegnspråk, sier mamma May.

Marian må flytte til Vadsø, sin hjemkommune. Flyttingen skjer mot hennes vilje. Det skjer mot foreldrenes vilje. Og det skjer i strid med alle fagfolkenes anbefalinger.

FAKTA

Tegnspråk: Språk som artikuleres ved hjelp av håndgester, mimikk og kroppsholdning og oppfattes gjennom synet.

Jon Alvheim (Frp) foreslo i 1998 at det økonomiske ansvaret for bo- og omsorgstilbudet for døvblinde og døve med funksjonshemninger skulle flyttes over på Folketrygden og bli rettighetsfestet.

Vadsø kommune nekter å betale for et skreddersydd og velfungerende tilbud i en annen kommune. Hjemkommunen har stablet på beina et tilbud som de selv innrømmer ikke er «optimalt». Men de regner det som «forsvarlig», det tilfredsstiller lovens minimum.

Oppbevaring

-  Grunnskolen hjemme i Vadsø var mest oppbevaring. Vi er så redde for at alt som er bygd opp, skal rives ned, sier pappa Rolf Berg (53).

Ingen med spesialkompetanse i tegnspråk er ansatt for å jobbe med Marion. En omsorgsbolig står riktignok klar. Den skal hun dele med to andre jenter - med helt andre funksjonshemninger. Ingen av disse snakker tegnspråk. Marion har heller ikke fått noe å gjøre. I Andebu derimot har hun er stort miljø. Tine (21), Heidi Marie (21), Trine (16), Anette (19) og Linda (18) er venninnene. Dagbladet skrev tidligere om Linda da Oslo kommune ville rive henne vekk fra fosterfamilien, på 18-års dagen. Men barnevernet krøp til korset.

Foreldrene til jentene har en framtidsplan. En drøm for barna sine. Prosjektet heter «Fire venner» og er et bokollektiv. Men nå splittes venninnegjengen.

Marions beste

Planen for neste skoleår var at Marion skulle bli i Andebu, på Nøkkelbo, et komplett tilbud for voksne døve og døvblinde: bolig, jobb, fritid. I korrespondansen mellom kommunen og foreldrene innrømmer kommunen at Nøkkelbo vil være det beste tilbudet. Fylkesmannen skriver at lov om sosiale tjenester ikke sier noe om hvor eller hvordan kommunen oppfyller sitt ansvar. Det kreves heller ikke at tilbudet etter loven «skal være det absolutt beste som er å oppdrive av tilbud til søkeren». Det som kreves, er at det er «forsvarlig». Hva er forsvarlig?

-  Får hun en sjanse til å utvikle seg og være sammen med ungdommer? spør Rolf.

-  Men er dere ikke glade for at Marion nå skal bo nær dere?

-  For meg er det viktigere at Marion har der godt, sier May.

Håper fortsatt

Fordi Marion også er psykisk utviklingshemmet, er det krevende å kommunisere med henne.

-  Kommunen har vist liten vilje til å diskutere. Døve med funksjonshemninger er en marginal gruppe. De trenger et omfattende tilbud som det er umulig å etablere i den enkelte kommune, sier Rolf og May Berg.

Marion er nå hjemme på ferie. Foreldrene håper Vadsø kommune vil innse at hun har det best i Andebu - hos vennene sine.

GODE SAMTALER: - Vi er venner, og jeg hjelper Marion med å knyte skoene, sier Niba (21), som er tegnspråk-racer og god venninne.