GJENNOMBRUDD: Stipendiat Marius Aursnes (32) som fredag disputerer med sin doktorgradsavhandling ved Universitetet i Oslo har laget et molekyl som har vist seg å bremse utviklingen av sykdommer som Parkinson og Alzheimer. Foto: Asle Hansen
GJENNOMBRUDD: Stipendiat Marius Aursnes (32) som fredag disputerer med sin doktorgradsavhandling ved Universitetet i Oslo har laget et molekyl som har vist seg å bremse utviklingen av sykdommer som Parkinson og Alzheimer. Foto: Asle HansenVis mer

Marius har laget molekyl som bremser Parkinson og Alzheimer

Gjennombrudd kan føre til nye og bedre medisiner mot de uhelbredelige sykdommene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Vi feiret med sjampanje. Det gjør vi hver gang vi har klart å lage et molekyl med mange såkalte stereogene sentra, som gir en bestemt romlig utforming av et molekyl, sier professor Trond Vidar Hansen på Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO).

Hansen er veileder for stipendiat Marius Aursnes som disputerer med sin doktogradsavhandling ved UiO i dag.

- Jeg er spent, men ikke nervøs foran disputasen, sier 32-åringen til Dagbladet.

Bremser Alzheimer Det er syntetisk fremstilling av molekylet protectin D1 som skaper jubelstemning i den vesle forskergruppa som, i tillegg til stipendiat Marius Aursnes, består av stipendiat Jørn Eivind Tungen, førsteamanuensis Anders Vik og sjefen sjøl, professor Trond Vidar Hansen.

Deres utgangspunkt var at forskere ved Harvard Medical School i Boston, USA har vist at ved opptak av omega-3-fettsyrer utvikler kroppen molekyler som kan redusere utviklingen av nevrodegenerative sykdommer som Parkinson og Alzheimer.

Molekylet protectin D1 er en del av kroppens forsvarsmekanisme og dannes naturlig ved ulike betennelsestilstander. Men det dannes i levende systemer i altfor små mengder til at det er mulig å drive forskning på dette og utvikle bedre legemidler mot Parkinson og Alzheimer.

Marius Aursnes og forskergruppa er de andre i verden, etter Harvard Medical School, som har klart å fremstille protectin D1 ved hjelp av syntetisk organisk kjemi.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men de har klart å gjøre det på en «smartere og mer miljøvennlig måte», og i dag samarbeider den norske forskergruppa med Harvard-forskerne.

Nordmennene står for det eksperimentelle organisk-syntetiske arbeidet, mens amerikanerne bruker de norsklagde forbindelsene som verktøy i biologisk testing.

- Jeg har brukt mye tid på laben. Vi utfører syntetisk organisk kjemi og sjekker at vi får det vi ønsker å få. Vi renser forbindelsene og tar de videre til nye trinn. Og det er mange trinn, sier Marius Aursnes.

- Gjennombrudd Trond Vidar Hansen forteller at de startet med en retrosyntese - de startet med ønsket sluttprodukt og tenkte baklengs.

- Vi mener vår syntetiske fremstilling av protectin D1 er et gjennombrudd. Den tilgangen til molekylet som vi nå har sikret kan bidra til utvikling av nye medisiner mot Parkinson og Alzheimer, sier Hansen som kaller det de holder på med for «molekylær livsvitenskap».

Protectin D1 kan eksistere i 256 mulige strukturformer, men bare den naturlige forekommende strukturen av protectin D1 viser de ønskede gunstige biologiske effektene.

- Molekylet vi har laget har vist seg å redusere utviklingen av nevrodegenerative sykdommer i mus, på samme måte som naturlig forekommende protectin D1 gjør. Vi håper og tror at dette vil føre til medisiner som reduserer utviklingen av Parkinson og Alzheimer, slik at folk som rammes kan leve tilnærmet normale liv, sier Trond Vidar Hansen.

Professoren understreker at dette ligger noen år fram i tid, og det er forbundet med en klar forutsetning.

- Vi har sett at det fungerer i mus, og det testes nå i menneskekroppen. Vi håper og tror at vi finner samme gunstig effekt i mennesker. Dette tar tid, og vi ser ikke resultatene av dette før om fem til ti år, sier Hansen.

Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd gjennom programmet Katalyse og Syntetisk Organisk Kjemi (KOSK-II).

GUTTA PÅ LABEN: Her er gruppa bak forskningsgjennombruddet på Farmasøytisk institutt. Fra venstre: Førsteamanuensis Anders Vik, stipendiat Jørn Eivind Tungen, stipendiat Marius Aursnes og professor Trond Vidar Hansen. Foto: Asle Hansen
GUTTA PÅ LABEN: Her er gruppa bak forskningsgjennombruddet på Farmasøytisk institutt. Fra venstre: Førsteamanuensis Anders Vik, stipendiat Jørn Eivind Tungen, stipendiat Marius Aursnes og professor Trond Vidar Hansen. Foto: Asle Hansen Vis mer