- - Markedet rår og NHO kan lite gjøre med fallskjermene

NHO-direktør Karl Glad innrømmer at toppledernes fallskjermer og høye lønninger virker negativt på lønnsoppgjøret. Men han vil ikke kritisere dem som forsyner seg grådigst. NHO-direktør Karl Glad

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Det er opp til styret å fastsette lønn og fallskjerm. Verken jeg eller NHO kan eller vil gå inn og vurdere hva bedriftenes styrer velger å gjøre i de konkrete situasjonene, sier han.

Forhandlingssjefen i Kommunenes Sentralforbund, Erik Bartnes, rykket i helga ut med skarp kritikk av næringslivets toppledere. Han mener skyhøye lønninger og fallskjermer er hovedårsaken til at lønnsoppgjøret nå sprekker i alle bauger og kanter.

Det ferskeste eksempelet er ni fagforbund i Norsk Hydro som i går presenterte ledelsen for lønnskrav på 7 prosent , med klar henvisning til Hydro-direktør Egil Myklebusts mye omtalte lønnhopp.
- Bartnes har rett i at de økte lederlønningene har en negativ innvirkning på lønnsforhandlingene. Men jeg er overbevist om at det er andre forhold som betyr mye mer. Først og fremst er presset i arbeidsmarkedet og for stor bruk av oljepenger i norsk økonomi årsaken til at lønnsoppgjøret blir for dyrt. NHO og de enkelte landsforeninger har begrenset mulighet til å styre lønnsutviklingen i forhold til de fundamentale krefter som rår på arbeidsmarkedet.

Styret bestemmer

- Men kan ikke du som toppsjef i NHO synge ut om medlemsbedriftenes manglende magemål?
- NHOs hovedstyre har funnet det riktig å rette en henstilling til medlemsbedriftene om å regulere lederlønningene og høyere funksjonærers lønninger på linje med andre grupper i bedriften. Ut fra NHOs arbeid ville det være ønskelig at veksten i toppledernes lønninger lå mer på linje med lønnsdannelsen i samfunnet for øvrig. Men jeg har tillit til at styrene jobber på en ansvarlig måte. Det er opp til styret i den enkelte bedrift å fastsette lønn og godtgjørelse til administrerende direktør. Styret skal primært tenke på bedriftens interesser.

- Har miljøet av nærings- livstopper og styrerepresentanter tilstrekkelig bakkekontakt?
- Det sitter kloke mennesker fra mange forskjellige miljøer i styrene. Jeg er sikker på at de vet hvilke reaksjoner lederlønningene skaper. Men de velger de løsninger de mener er best for bedriften.

- Er norske direktører så verdifulle at de fortjener årslønner opp mot 8,2 millioner kroner?

- Erik Tønseth og Svein Aaser jobber under britiske forhold. Det ville vært underlig om ikke de ble påvirket av lønnsforholdene ved kontorene der de jobber.

Vondt å få gehør

Glad legger ikke skjul på at oppmerksomheten omkring lederlønningene gjør hans oppgave som talsmann for bedriftene tyngre.

Det blir stadig vanskeligere for ham å få gehør for behovet for fortsatt moderasjon.
- Det er en enorm utfordring. Men det er viktig at NHO bringer til torgs sin oppfatning av situasjonen.

- Carl I. Hagen mener toppledernes fallskjermer ikke står i forhold til den belastning de hevder å være utsatt for?

- Den vurderingen får stå for Carl I. Hagens regning. Selv ville jeg ikke likt å begrunne belønning som en kompensasjon for en belastning. Jeg ville begrunnet det med at man må ha en avlønning som sikrere bedriften den ledelse den ønsker seg. Da blir det spørsmål om tilbud og etterspørsel. Hvis man, som Carl I. Hagen synes å tro, skulle få betaling for ubehaget som følger med jobben, så ville næringslivets best betalte leder hett Karl Glad, sier han.

NHO-direktøren har ingenting mot fallskjerm som prinsipp.
- Det er enkelt å forstå behovet for en avtale som gjør at ledere får en ryddig avgang. Men etter min mening burde slike avtaler første og fremst sikre den som går fra stillingen en inntekt - ikke en belønning i tillegg.

Selv har Glad en avtale som, hvis han skulle komme i unåde, sikrer ham 70 prosent lønn mot at han på full tid står til NHOs disposisjon.