SJELDENT SYNDROM: Da helsevesenet endelig skjønte at Marlena Bjerkeseth led av Cushings syndrom, hadde det gått nær fire år. Foto: Privat
SJELDENT SYNDROM: Da helsevesenet endelig skjønte at Marlena Bjerkeseth led av Cushings syndrom, hadde det gått nær fire år. Foto: PrivatVis mer

Marlena fikk «månefjes» og «tyrenakke»

Syndrom ble oppdaget for seint. Nektes erstatning for psykiske følgeskader.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Allerede i 2006 vedtok Pasientskadenemnda (PSN) at Marlena Bjerkeseth har krav på erstatning for senskader hun har fått på grunn av forsinket diagnostisering av Cushings syndrom. Den uvanlige sykdommen burde ha blitt oppdaget i 1999, men ble ikke diagnostisert før i 2003.

Bjerkeseth ble sykehusinnlagt for operasjon av en hormonproduserende svulst i hypofysen. Da hadde hun symptomer som «tyrenakke», «måneansikt», overvekt, økt hårvekst og høyt blodtrykk.

Hun opplevde fysisk bedring etter inngrepet, men har utviklet sterke psykiske plager i form av unngåelsesadferd og alvorlig depresjon.

Vant i tingretten I mars i år vant Marlena Bjerkeseth mot Staten i Oslo tingrett. Retten kom til at den forsinkede behandlingen påførte henne psykiske skader som gjør at hun ikke kommer seg tilbake i arbeid. Tingretten mener hun har krav på ytterligere 1 887 000 kroner i erstatning, i tillegg til de 218 000 kronene hun allerede har fått.

Pasientskadnemnda har anket denne dommen. Som i saken til Vibeke Brunsell, som Dagbladet omtalte 9. oktober, vil ikke Staten være med på at de har erstatningsansvar for de psykiske senskadene pasientene opplever.

I saken til Bjerkeseth mener advokat Faruk Resulovic at pasientskadeordningen svikter sin rolle som et objektiv, statlig organ.

- Nebb og klør - I denne saken fighter de med nebb og klør. De vil vinne for enhver pris, sier advokaten. Marlena Bjerkeseth er for syk til å snakke med Dagbladet.

Advokat Resulovic jobbet selv som advokat for Pasientskadenemnda (PSN) for inntil et par år siden.

- Jeg er stolt over å ha jobbet der, og synes pasientskadeordningen i utgangspunktet er en god ordning, sier Resulovic til Dagbladet.

Han har også forståelse for at ting kan gå galt, sett i lys av den stadig økende saksmengden han mener både NPE og PSN bærer preg av. Men Resulovic finner ingen unnskyldning for den behandlingen PSN utsetter hans klient for.

Tar PSN-direktøren på ordet Advokaten har bitt seg merke i en uttalelse hans tidligere sjef, direktør Rose-Marie Christiansen i Pasientskadenemnda, ga til Dagbladet på 17. juni.

Dagbladet satte fokus på at staten i mange pasientskadesaker først sier blankt nei til erstatning i både Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) og Pasientskadenemnda (PSN), for deretter å kaste kortene og gi seg før rettsbehandling fordi pasient eller advokat har innhentet nye spesialisterklæringer i saken.

Rose-Marie Christiansen uttalte:

- Vi skal ikke vinne saker for en hver pris, men finne frem til riktige løsninger i hver enkelt sak. Da må vi være åpne for at det kan komme nye opplysninger, ja til og med at vi har tatt feil, og sørge for å endre kurs i tide - uten unødig ressursbruk for pasienten og samfunnet. At vi gjør dette, viser etter min oppfatning at ordningen fungerer. Det motsatte, at vi ikke hadde gitt oss, ville jo vært tragisk for alle parter, sa PSN-direktøren.

- Gir seg ikke for alt i verden Det får Resulovic til å se rødt.

- Saken til Marlena Bjerkeseth er et klinkende klart eksempel på det motsatte av hva Rose-Marie Christiansen her sier. Med to nye sakkyndigeerklæringer håpet vi å slippe og dra en psykisk belastet dame i retten. Hun var helt knust i etterkant. PSN tapte i tingretten, men gir seg likevel ikke for alt i verden. I forbindelse med anken ønsker de nå en ny sakyndig, selv om de tidligere har hevdet at dette ikke er nødvendig. I anken sår de også tvil om årsakssammenhengen, noe det var enighet om i tingretten, sier Faruk Resulovic og fortsetter:

- I løpet av tingrettsbehandlingen, kom ikke staten med en eneste beregning for inntektstap, men var med på den skadelidtes beregninger, helt uten forbehold. I ankeskrivet er de plutselig ikke enig i dette likevel.

- Hvis staten har pasienten i fokus, slik de liker å hevde, bør de tenke på hva det har å si for hennes psykiske plager at de holder på på denne måten, sier Resulovic.

Rus og krim Borgarting lagmannsrett har bestemt at staten ikke får viljen sin med en rettsoppnevnt psykiater i ankesaken. PSN har derfor varslet at de vil føre en psykiater som vitne for egen regning.

- De er villige til å gjøre nær hva som helst for å vinne fram, sier Faruk Resulovic.

Han viser til at Marlena Bjerkeseth har rus- og kriminalitetsproblematikk i nære relasjoner, og at PSN i forbindelse med rettsbehandlingen har bedt om innsyn i dokumenter om tredjeperson som de, da saken lå til behandling utenfor rettsapparatet, ikke hadde hjemmel til å hente inn.

I sitt ankeskriv til lagmannsretten har PSN også lagt ved straffedommer mot en person i Bjerkeseths nære krets for å sannsynliggjøre at det finnes andre årsaker til hennes psykiske plager.

- Dette sier mye om hvor langt staten er villig til å gå. Tingretten har kommet til at 50 prosent av hennes nåværende uførhet skyldes feilbehandlingen, noe også Bjerkeseth har akseptert. Og det er på denne bakgrunn at tingretten har kommet til at Bjerkeseth har krav på en betydelig tilleggserstatning, sier Resulovic.

Vil ikke kommentere Direktøren i Pasientskadenemnda ønsker ikke å svare på kritikken fra advokat Resulovic.

- Jeg ønsker av prinsipp ikke å kommentere en sak som står for retten. Generelt vil jeg imidlertid understreke at Pasientskadenemndas klare målsetning er at pasientene skal få den erstatning de har krav på. Da bør det også være i alles interesse at saken er så godt opplyst som mulig, sier Rose-Marie Christiansen og fortsetter:

- For øvrig er det ikke uvanlig at det kan dukke opp nye ting eller en ny utvikling, som gjør at man nødvendigvis må se med nye øyne på saken. Årsaken til at en sak i det hele tatt havner i rettsapparatet er nettopp faglig uenighet, og det er jo denne faglige uenigheten som det er domstolens oppgave å ta stilling til.