20. juli 1976 ble det full oppstandelse da instrumentseksjonen til marssonden Viking I landet på Mars og begynte å sende bilder tilbake til NASA på jorda. På det ene bildet kunne man tydelig se noe som minnet om et ansikt med nese, munn og øyne.
Formasjonen var 1600 meter lang og er blitt kalt «Ansiktet på Mars» og «Mona Lisa fra Mars». Den kastet for alvor bensin på konspirasjonsteoribålet om at det eksisterte, eller en gang hadde eksistert, intelligent liv på planeten.

Nå har et nytt NASA-bilde satt fart på konspirasjonsteoriene nok en gang, melder Sky News.
For hva er det vi egentlig ser på fotografiet?
En annen dimensjon
Selv verdens største romvesen-skeptiker vil nok ha problemer med å se forbi det som virker være fullstendig opplagt:
Det kornete bildet fra planeten Mars er ut til å vise en slags døråpning eller portal.
Bildet, som er tatt av Curiosity-roveren for et par uker siden, har på uunngåelig vis skapt konspirasjonsteorier som argumenterer for at dette er et utvetydig bevis på fremmed liv.
Kun fantasien setter grenser for hva som kan skjule seg på innsida av de «renskårne dørkantene». Kan det kanskje være snakk om portalen til en annen dimensjon?

«Potensielt farlig» asteroide på vei
UFO-observasjoner
NASAs Mars-bilde kommer et knapt år etter at USAs etterretningstjenester laget en rapport om såkalte UFO-observasjoner som er blitt gjort av amerikanske militærflygere gjennom flere tiår.
Konklusjonen, som blant annet ble omtalt av The New York Times, ble at de amerikanske ekspertene ikke hadde funnet noen bevis for utenomjordisk teknologi i observasjoner og opptak som er blitt gjort av ukjente flygende objekter.
Men samtidig hadde de heller ikke noe grunnlag for å blankt avvise teorien.
Rapporten slår imidlertid fast at hendelsene ikke skyldes hemmelig amerikansk aktivitet og eksperimentering. Samtidig avviser den ikke muligheten for at flygerne kan ha truffet på teknologi utviklet av rivaliserende makter.

Mystisk funn: - Skulle ikke vært der
Geologisk prosess
La oss suse tilbake til «døråpningen» i Mars-fjellveggen.
En ekspert som The Daily Telegraph har snakket med, smekker igjen døra for videre spekulasjoner. Den enkle forklaringen ligger ifølge Sanjeev Gupta i selve bildet - hvis du bare ser nærmere etter.

- Bildet viser at formasjonen er blitt skapt gjennom normale, geologiske prosesser, forteller Gupta som er professor ved Imperial College London. Han har jobbet på Curiosity-oppdraget med NASA.
Innenfor «døra» kan man se en dyp sprekk. Det indikerer ifølge Gupta et brudd i fjellet - noe som skjer på både Mars og jorda. Dette kan ha funnet sted når som helst i løpet av de siste hundre millioner åra.
- Sprekken er en fraksjon, og de er det rikelige mengder av på Mars og jorda. Det er ikke nødvendig med et marsskjelv for å skape dem, forklarer Gupta.
- Det er ikke noe rart i bildet. Det er utelukkende snakk om normale, geologiske prosesser, fortsetter han.

- Største noensinne
Fra stor til liten
Et annet viktig element som spiller inn i hvordan vi oppfatter motivet, er selve perspektivet.

Ifølge Sky News forklarer NASA at sprekken ser ut som en dør fordi bildet er ekstremt zoomet inn.
I virkeligheten er gapet i fjellveggen faktisk en liten sprekk i en stein, forklarte en talsperson for Jet Propulsion Laboratory (JPL) til faktasjekk-nettstedet Snopes.
Forskerne ved JPL utdyper at sprekken er omtrent 30 centimeter bred og 45 centimeter lang.
Ikke akkurat porten inn til Moria, med andre ord.

Slår alarm etter Nasa-melding
Fenomenet pareidoli
Men hva med Mars-utgaven av «Mona Lisa»? Kunne det være snakk det siste minnet etter en tapt sivilisasjon, på samme måte som pyramidene i Giza vitner om Egypts fordums storhetstid?
I 2008 knipset Mars Express-ekspedisjonen rykende ferske bilder av det samme området. Da ble konklusjonen at det hele måtte dreie seg om bestemte lys- og værforhold som fikk formasjonen til å se ut som et ansikt.

Det er seinere blitt forklart som et godt eksempel på et fenomen som kalles pareidoli. Det går ut på at man tolker tilfeldige bilder eller lyder og tillegger det en mening.
Inntil videre ser vi med andre ord bare det vi ønsker å se på bildene fra «den røde planeten».