(Dagbladet): Etter over 20 anfall og flere innleggelser på Ullevål sykehus var legene i villrede om hva som feilet Marthe Kveli Valeberg. Hun sleit med både hevelse i ansiktet, leddsmerter, hjernetåke, slapphet og synsforstyrrelser som til slutt ble så ille at hun ikke orket å gjøre noen ting.

Men etter en rekke negative tester, blant annet for den farlige Borreliose-sykdommen som man får av flått, forble Marthes tilstand et mysterium.

- Jeg ble bare dårligere og dårligere. Til slutt klarte jeg ikke annet enn å ligge på sofaen. Rundt august 2010 begynte jeg å få anfall med sterke hodesmerter og lammelser i ansiktet, sier hun til Dagbladet.

Hun endte opp med å bli sykmeldt et helt år, helt ute av stand til å ta vare på sitt lille barn eller gå på jobb.

- Et helvete Dagbladet har tidligere skrevet en rekke saker om problemene knyttet til den såkalte ELISA-testen som brukes for å påvise Borrelia i Norge. En lege sa til Dagbladet i forrige uke at usikkerheten med testen er så stor at den kan føre til feildiagnoser som MS, ME, leddplager, Fibromyalgi og diverse psykiske lidelser som bipolaritet, depresjon og schizofreni.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Marthe beskriver perioden hun gikk gjennom som et «sykdomshelvete».

- Det var en ekstrem påkjenning når man ikke er syk i utgangspunktet. Det var ikke noe liv i det hele tatt, sier Marthe.

- Dr. House Hun opplevde møtet med helsevesenet som svært utfordrende. Selv var hun sikker på at hun hadde Borreliose, men det kunne ikke testene bekrefte.

Derfor tok hun kontakt med en bekjent som tidligere har vært ansatt på Ullevål og jobbet med nettopp Borreliose. Først etter at denne kontakten oversendte en epost der det sto at hun burde settes på en antibiotika-kur fikk hun det.

Marthe mener hun har opplevd et problem med det norske helsevesenet.

- Det ble tatt tre spinalprøver, og alle var negative. Jeg synes det er synd at man ikke har bedre tester på dette området i Norge. Det må koste samfunnet veldig mye, når folk går rundt og er sykmeldte hjemme, samtidig som man i utlandet enklere kan fastslå sykdommen. Jeg tror jeg er et eksempel på problemene som mange opplever, sier hun.

Hun mener det var for lite informasjon om hva som foregikk.

- Jeg følte at jeg ble møtt som en hypokonder. De hadde gjort alle prøvene sine, men ingen fortalte meg hva de fant eller jobbet mot. Jeg følte at jeg ikke ble hørt, og at jeg var til bry.

- Etter å ha krevd et møte med en lege for å få stilt alle spørsmålene jeg satt inne med, fikk jeg tilbakemeldinga: «Frøken Valeberg. Du er en krevende pasient. Vi har ikke tid til å leke Dr. House». Jeg ble ekstremt satt ut av denne tilbakemeldingen.

Dagbladet har flere ganger konfrontert Ullevål sykehus med påstandene i denne saken, men de ønsker ikke å kommentere enkeltsaker.

- Ikke god nok Marthes fastlege ved Vestre Aker Legesenter, Jannicke Bjørklund Fredriksen, er enig i at det var rett å sette Marthe på antibiotika, men understreker likevel at beslutningen om å gjøre det ikke er uproblematisk.

- Man trenger ikke se lenger enn til sverige for eksempel på at multiresistente bakterier øker og det kan skyldes en mer omfattende bruk av antibiotika. Det finnes også folk som får alvorlige bivirkninger på grunn av overdreven bruk. En tung antibiotika-kur ødelegger normalfloraen og bryter personen ned. Det vil med andre ord alltid være en vanskelig avveining om man skal sette folk på antibiotika-kur for sikkerhets skyld, sier Fredriksen.

Med bakgrunn i korrespondanse med legene på Ullevål og testene som ble gjort har hun inntrykk av at Marthe Kveli Valeberg ble tatt seriøst. Men hun ser problemene med situasjonen.

- Jeg tror nok man er klar over at testene man har for Borreliose i dag ikke er god nok. Som lege får jeg ofte høre at selv om testen var negativ, er det alltid et men.

Tilbake I dag er Marthe tilbake som småbarnsmor og i full jobb som kjendis-stylist. Hun forteller at hun ønsket å stå fram med sin historie etter å ha lest om lignende historier i Dagbladet.

Hun endte opp med å gå på antibiotika i tre måneder og er overbevist om at den normale behandlingsperioden med antibiotika er for kort.