Maskespillet

I dag får russisk makt et nytt ansikt. Men er vi vitne til noe annet enn et maskeradeball, spør Morten Strand.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ST. PETERSBURG (Dagbladet): I tsartida var det russiske rikssymbolet en dobbeltørn, med to identiske ørnehoder som så i hver sin retning. I dag får russisk makt igjen et dobbeltansikt, når Dmitrij Medvedev sverger sin ed som president, og hans første embetsgjerning vil være å utnevne Vladimir Putin til sin statsminister. Den nyslåtte statsministerens første trekk vil være å ta med seg hele sin presidentadministrasjon, og flytte den til regjeringen og Statsministerens kontor. Putin tar altså med seg hele sin stab som har kontrollert regjeringsapparatet og hatt instruksjonsrett overfor departementene. Han tar med seg selve generalstaben i det sentraliserte politiske systemet han har bygget opp. Avisa Gazeta skriver at det eneste Putin etterlater seg i Kremls presidentkontorer er Boris Jeltsins fyllepenn - og det er ikke ment som en morsomhet - som Putin i sin tid arvet av Jeltsin, og som har vært brukt til å signere viktige lover med.

LIKEVEL ER ikke dagens russiske dobbeltansikt et bilde av to identiske hoder. Det er et bilde av to ganske forskjellige hoder, det ene - Putins - autoritært, det andre - Medvedevs - liberalt. Da jeg snakket med Medvedevs klassevenninne og tidligere nabo, Elena Oskova i helga, svarte hun sånn på spørsmålet om Medvedev har et demokratisk sinnelag:

Artikkelen fortsetter under annonsen

-Han er grunnleggende demokratisk. Ja, han er en demokrat, uten tvil, sa kvinnen som gikk i Medvedevs klasse i ti år. Man må selvsagt ta dette vitnesbyrdet for hva det er verdt, og ikke glemme at ordene stammer fra en kvinne som snakker om en mann hun har stor respekt for. Men det likner påfallende på andre vitnesbyrd fra både grå byråkrater, tidligere lærere og ekskolleger ved juridisk fakultet på universitetet i St. Petersburg. Medvedev er åpen, lyttende, involverende, ikke- autoritær og utsøkt høflig. Det er karakteristikker du sjelden hører om Putin, i den grad folk i det hele tatt våger å omtale ham offentlig.

DET POLITISKE Russland bryter ny mark med et delt lederskap. For selv om statsminister Putin tar med seg mye makt i sin nye tilværelse, så har presidentembetet i Russland ifølge grunnloven en meget sterk posisjon. Medvedev vil blant annet ha ansvaret for utenriks- og sikkerhetspolitikken, og et overordnet ansvar for den økonomiske politikken - og for at de økonomiske forskjellene ikke skal bli enda større. Men Medvedev kan ikke - slik Jeltsin og Putin gjorde - sparke sine statsministere i tide og utide. Putin er i realiteten uavsettelig etter at han om ei uke også blir leder av det dominerende partiet i parlamentet, Enhetlig Russland. Det nye politiske systemet er bygget for maktkamp, men i hvert fall Medvedev er dømt til å samarbeide. Slik har Putin delt ut kortene.

TING ER TILSYNELATENDE velordnet i det putinske hus i det Medvedev overtar det formelle ansvaret. Økonomien går så det suser til tross for problemene i verdensøkonomien. Det har vært en jevn vekst på mellom seks og åtte prosent i Putins åtte år som president. Men Medvedevs tid er ikke nødvendigvis brulagt med bare gull og glitter. Det mest påtrengende problemet er prisen på mat som har vært kunstig fryst siden oktober i fjor, fordi systemet ikke kunne ta noen sjanser med sosial misnøye i valgsesongen, med parlamentsvalg i desember og presidentvalg i mars. Men en prisøkning på mat som mange fattige og eldre vil oppfatte som dramatisk, tvinger seg nå fram. Det samme gjør prisøkning på olje og gass, som har vært kraftig subsidiert. De som vil blø er pensjonister med en pensjon på bare litt over 1000 kroner i måneden. Medvedev kan risikere at tusenvis av sinte mennesker marsjerer i gatene, og det var ikke en slik sosial kontrakt Medvedev snakket om før valget da han understreket behovet for mer utjevning og mer rettferdig fordeling. En mulig forsmak på dette så vi 1. mai, da både kommunister og tilhengere av Putins parti, Enhetlig Russland, strømmet ut i gatene i Moskva og forlangte at prisene på mat ikke skulle økes. For en del av Putins nye maktbase kan også være som partileder av en populistisk bevegelse som kan drive halvveis opposisjonspolitikk overfor en president som er bastet og bundet.

MAKTA I RUSSLAND har fra i dag av to ansikter. Det kan være greit for Putin når det er skyld som skal fordeles, og ikke bare heder å ære som skal deles ut, slik Putin mesterlig ordnet det i sin tid. Bare tida vil vise om Medvedev bare er Putins maske, eller om han har sitt eget ansikt.