Maskinistene krever bedre båter

STORD (Dagbladet): Sekunder etter at «Sleipner» var gått på grunn, flommet sjøvann inn i de såkalt vanntette skottene. Nå krever Maskinistforbundet at båtene får sterkere skrog.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sleipner-ulykken: Hvorfor lærer vi aldri?

I går fortalte maskinsjef Leiv Sørbø undersøkelseskommisjonen hva som skjedde like etter at katamaranen sto på skjæret. Dataskjermen hans har en varsellampe for hvert skott som får vann i seg. Nå ble de tent alle sammen, fra baug til akter i en rasende fart.

- Varsellampene blinket så fort at jeg ikke klarte å følge med, sa Sørbø i går.

De lette aluminiumsskrogene ble altså flerret i stykker idet båten gikk på grunn, noe som bidro til at båten sank fort. Mer robuste skrog ville holdt hurtigbåten flytende mye lenger.

- Skrogene tåler for lite, slår Arnljot Muren, assisterende generalsekretær i Det norske maskinistforbundet, fast. Han følger høringene om hurtigbåtkatastrofen, og mener at ulykken avslører dårlig sikkerhet til sjøs.

- Hadde et stålfartøy gått på dette skjæret, ville det aldri gått ned. Hadde det vært dobbel salongdørk med luftrom imellom, ville det også holdt seg flytende. Doble skrog med flyteskum i stedet for luft ville også forbedret flyteevnen, sier Muren.

Han både håper og tror at myndighetene vil innføre strengere krav til skipskonstruksjon som følge av «Sleipner»-havariet.

Men Maskinistforbundets ønskeliste stopper ikke der. Muren vil ha bedre bemanning, lavere fart innaskjærs og mindre, men flere redningsflåter om bord.

- For rederiene er det om å gjøre å få hurtigbåtene så lette og raske som mulig, for å spare penger, sier Muren.