Massakren Frankrike ville glemme

PARIS (Dagbladet): Rettssaken mot Maurice Papon (87) har åpnet gamle sår som Frankrike helst ville glemme. Ikke bare jødeforfølgelsene under krigen, men også massakren av minst 200 algirere i Paris natt til 17.oktober 1961. Kulturminister Catherine Trautmann vil nå åpne alle arkiver om saken.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Saken mot Maurice Papon, som nå går for fransk rett, skulle brukes til en kollektiv hvitvask av mørke pletter i fransk historie. Papon var en passende knagg å henge gamle synder på. Han er stilt for retten for deportasjon av franske jøder som høy Vichy-tjenestemann under krigen.

Men Maurice Papon var også den ansvarlige for massakren mot algirere i 1961.
Som politimester i Paris ga han ordre om aksjonen, men hele Frankrike deltok i dekkoperasjonen.

36 år etter vil Frankrike endelig til bunns i saken. Kulturminister Catherine Trautmann vil at både de berørtes familier og franskmennene skal få vite alt.
Det som skjedde har hittil vært en nasjonal hemmelighet.

Offisielt var det tre ofre. I virkeligheten drepte fransk politi 200- 300 algirere. De fleste ble kastet i Seinen.
Dette har også fransk presse tiet om i en årrekke. Dagen etter skrev avisene om to-tre døde. Det ble lagt et lokk over 17.oktober 1961. Ingen torde trykke bildene som beviste hva som hadde foregått.

Krigstilstand

16.oktober 1961 var midt under Algeriekrigen, som også foregikk på fransk jord. Den algeriske frigjøringsfronten FLN hadde gjennomført flere aksjoner i Frankrike. 11 politimenn var drept. Papon svarte med tilfeldige arrestasjoner og nattlig portforbud. For hvert slag politiet fikk ville det gi ti tilbake.

16.oktober om kvelden samlet 30000- 40000 algirere seg i gatene i Paris. De møtte politimenn overalt. De ble slått i hodet og tvunget inn i ventende busser.

Mange ble ført til Seinens bredd med hendene bundet bak, skutt på kloss hold og kastet i Seinen døde eller levende.

I Seinen

- Jeg fikk et slag i hodet og våknet i vannet. Jeg hørte de ropte «skyt mot mengden», men de manglet ammunisjon. Så dro bussen. To kamerater hadde druknet. Jeg hjalp to andre, forteller Mustapha Cerchari, som var 46 år i 1961, til avisa Libération.

Minst 6000 algirere ble arrestert og ført til idrettshaller rundt om i Paris.
Politiet åpnet ild mot demonstrantene tilfeldig og tilsynelatende uten forvarsel. Politiet ville, som Papon sa, svare med hardt mot hardt og hevne sine drepte kolleger.

- Det foregikk ren menneskejakt, sier historikeren Jean-Luc Einaudi. Han er innkalt som vitne i Papon-saken.

Mange algirere ble regulært henrettet. Andre ble tatt inn til avhør på politistasjonene, torturert med ildraker og vekket med vannslanger om natta. Dagen etter ble kvinner og barn som protesterte mot arrestasjonene også arrestert.

Papon hevder at FLN drepte sine egne. Han er ikke tiltalt for denne blodige natta, men den kommer opp i forbindelse med hans karriere.

Arkivene kommer neppe til å oppklare alt. Einaudi antyder at Papon kan ha ødelagt dem. Han gikk ikke av som politimester før i 1967.