Massakrene i Kosovo

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Den internasjonale militære innmarsjen i Kosovo, ledsaget av mange hundre utenlandske journalister, politietterforskere og rettsmedi- sinere, har endelig gjort det mulig å etterprøve de siste månedenes uhyggelige beretninger fra flyktningleirene i nabolandene. Et bilde av systematiske og svært omfattende krigsforbrytelser avtegner seg. Samtidig er det grunn til å frykte at serbernes tilbaketrekning er ledsaget av en storstilt bevisforspillelse. Lik er flyttet. Graver er kastet om. Kompromitterende papirer er brent.
  • Det er en stor og vanskelig oppgave å gi et dekkende bilde av det som har foregått. FNs krigsforbryterdomstol vil først og fremst konsentrere seg om å etterforske de største massakrene og å avdekke kommandolinjene til Beograd. Men kampen om rettferdigheten, sannheten og historien gjelder også de talløse enkeltstående overgrepene mot Kosovos befolkning. For provinsens framtid - og for vårt eget bilde av konflikten - er det vesentlig at både lokalbefolkning, medier og menneskerettighetsorganisasjoner makter å samle inn så mye holdbar dokumentasjon som mulig.
  • I denne prosessen er det viktig at NATO-styrkene begrenser sin egen rolle til å sikre og holde vakt over mulige åsteder. Når britiske infanterister flytter på angivelige torturinstrumenter på en politistasjon i Pristina og uttaler seg om disse, svekker dette funnets bevisverdi og styrker grunnlaget for historisk revisjonisme. Det er også uheldig at britiske myndigheter uten tilstrekkelig tallgrunnlag allerede har anslått hvor mange mennesker som er drept i massakrer. NATOs oppgave nå er å sikre freden, ikke å gi luftkrigen etterfølgende legitimitet.
  • FNs krigsforbryterdomstol har tatt ut tiltale mot Slobodan Milosevic og fire av hans medarbeidere. Kanskje blir de aldri stilt for retten. Med kolonnene av serbiske militære ut av Kosovo, forsvinner også mistenkte krigsforbrytere lenger nede i kommandolinjene ut av rekkevidde. Faren for at ingen blir stilt til ansvar for Kosovos forbrytelser, øker behovet for at historiens dom blir så riktig som mulig.