Massakrene må straffes

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Massakrene på kvinner og barn i Kosovo vekker avsky over store deler av verden og kan komme til å utløse militære straffeaksjoner fra NATO. Verdenssamfunnet har i måned etter måned sett hvordan serbiske spesialstyrker har drevet regelrett krig mot sivile kosovoalbanere i den såkalte «kampen mot terrorister». Nå er det ikke bare krig lenger, nå er det mord.
  • Det var Storbritannias utenriksminister Robin Cook som kalte massakrene kaldblodige mord før han ba FNs sikkerhetsråd komme sammen til krisemøte i går. Samtidig kom NATOs faste råd sammen for å finpusse planene for en militær straffeaksjon. Norge har stilt åtte kampfly til disposisjon for et flyangrep, men til nå har alle militære forberedelser vært tomme trusler og ledd i et håpløst diplomati.
  • Slobodan Milosevic har siden februar latt sine spesialstyrker herje i Kosovo, vel vitende om at de vestlige landene ikke ønsker å gripe inn militært. Enkelte NATO-land frykter at en militær intervensjon kan utløse en storkonflikt på Balkan. Det er ikke engang enighet om mandatet fra FN gir NATO adgang til å angripe serbiske stillinger. USA frykter at landet kan bli trukket inn i en militær hengemyr, og russerne motsetter seg som vanlig en NATO-aksjon mot sine slaviske brødre i Serbia.
  • Serbiske myndigheter opplyste tidligere denne uka at «offensiven mot terroristene» var over, og at spesialstyrkene hadde fått ordre om å returnere til brakkene sine. Det var åpenbart et nytt forsøk på å avverge straffeaksjoner fra NATO. Så kom meldingene om de to massakrene og nye kamper.
  • Verdenssamfunnet har i flere måneder snudd ryggen til serbernes nådeløse herjinger i det undertrykte Kosovo. Bildene av små barn som ligger drept sammen med sine mødre har vekt verdensopinionen og vil tvinge statslederne til å handle. Derfor kan norske fly i løpet av en uke være på vingene for å angripe serbiske stillinger i Kosovo.