Massedød i madrassen?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Den nyvalgte presidenten i det internasjonale Røde Kors, Astrid Nøklebye Heiberg, har hele verden som sitt arbeidsfelt, og er åpenbart sitt nye ansvar bevisst. Hun debuterte på den internasjonale politiske arenaen med å kreve at FN så snart som mulig opphever den økonomiske boikotten av Irak.
  • Dermed taler hun USAs president, Bill Clinton, midt imot. Boikotten av Irak har vart i over seks år, og den har rammet Iraks befolkning hardt. I dag er over en million irakiske barn underernært. De trenger unektelig støtte fra president Heiberg og Røde Kors. Barnas lidelser er vel dokumentert, men USA og Bill Clinton trekker bare beklagende på skuldrene.
  • USAs forsvarsminister, William Cohen, definerte for noen dager siden Saddam Hussein som en trussel mot menneskeheten. Han hevdet at diktatoren i Bagdad nå har kjemiske våpen nok til å drepe hver mann, kvinne og barn på kloden. I samme åndredrag påsto han at også Iran, Syria og Libya har slike våpen. Verden måtte regne med, la han til, at lederne i disse fire landene før eller siden ville ta slike våpen i bruk.
  • USA har hangarskip og kampfly i Persiabukta, klare til angrep på Irak. Men i FN er det bare USA selv, og britene, som holder trusselen om våpenbruk varm. Planlegger USA likevel en militær aksjon, forklart og beskrevet etterpå som et helt nødvendig, forebyggende angrep, på vegne av oss alle og menneskeheten som sådan?
  • Tanken på fanatiske ledere med hånden på våpen for massedød er skremmende. Men det er også mistanken om at USA muligens har planer om å angripe Irak og eventuelt andre land. FNs våpeninspektører, som nå er på plass i Irak igjen, har saumfart Saddam Husseins våpenarsenaler i årevis. Ikke minst derfor er det noe vanskelig å tro at han har stukket unna hundrevis av tonn med kjemiske og biologiske våpen. USA hevder nå at palassene hans kan være våpenlagre, men det er ikke lett å se for seg Saddam Hussein sovende med massedød i madrassen. Det mest oppsiktvekkende ved Saddam Husseins palasser er nok fortsatt det faktum at han brukte enorme summer for å bygge dem, vel vitende om at folket på utsida stadig fikk det verre.