Massenes smak

Hvem fornærmer hvem i debatten om Frid Ingulstads og Anne B. Ragdes litteratur?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En undersøkelse viser at kioskdronningen Frid Ingulstads gjennomsnittslesere er kvinner med lavere utdannelse. På Dagbladet nett kommenterer Ingulstad undersøkelsen. Hun mener den er en dyp fornærmelse mot leserne hennes. Ingulstad tror heller ikke på de kjempefrekke tallene. Hun forteller at blant hennes lesere finnes professorer, lærere og andre med både høy utdannelse og fine stillinger. Ja hun vet til og med om en professor som tok bussen to stopp for langt fordi han var oppslukt av en av hennes bøker.

Anne B. Ragde vil også ha professorale lesere, og etterlyste et akademia som beskjeftiget seg med hennes bestselgertrilogi. Litteraturviter Kjell Ivar Skjerdingstad tok henne på ordet. Han anmeldte «Berlinerpoplene», som han mente var full av klisjeer og sentimentaliteter. Ragde svarer med å avfeie Skjerdingstad som en snobb, som sitter på Blindern og hevner seg fordi han mann og tjener langt mindre enn henne.

Forfatter Tore Renberg følger opportunt opp. Litteraturen er i fare, så lenge universitetssnobber som Skjerdingstad ikke liker bestselgere som Ragde. Verken Ragde eller Renberg har fått med seg at det nettopp var en kollega av Skjerdingstad som anmeldte «Ligge i grønne enger» i Dagbladet. Og som hyllet Ragde både for ømhet, styrke og mot.

Er det noe Renberg mangler, så er det mot. Han forstår at her er det bare å henge med: For massen, mot den såkalte eliten. Men Renberg vil ha i pose og sekk. Han vil nødig mistenkes for å like romanene til Ragde. Dem har han ikke lest, hevder han. Men han har lest både Balzac og Fosse.

Anne Holt overgår om mulig seg selv. Som det gode menneske hun er, ser hun tingene i et større perspektiv. Hun anmoder Skjerdingstad om å slutte å kritisere Ragdes romaner, og heller beskjeftige seg med verdens ondskap. Slik Ragde gjør, når hun legger seg til i boblebadet med sjampis og hoverer over dårlig betalte akademikere.

I Norge finnes en kulturforakt som mangler sidestykke i Europa. En redsel for å tråkke på massens smak, som gjør at kunstdebatten aldri kommer lenger enn til Marianne Aulies rumpe og kvaliteten på Ingulstads kioskromaner. Eller det uhørte i å komme med et kritisk blitt på Ragdes romaner.

Ingen protesterer om en økonom uttaler seg om aksjemarkedet. Eller om en snekker hevder at et tilsynelatende solid hus er dårlig håndverk. Men om du våger å påstå at det finnes kvalitetskriterier i kunsten som når utover subjektiv hevngjerrig synsing, ja da må du vokte deg vel. Om du taler imot massens dom vel å merke. Da er du er snobbete. Du hevner deg. Du er bare komisk. Og du tjener attpåtil dårlig.

Nå blir også ren statistikk beskyldt for skitne motiver. Komme å fornærme Ingulstads lesere ved å påvise at de bare er stusslige husmødre med lavere utdannelse. Når fintfolk som professorer som tilhører leserskaren.

Hvem er det egentlig som fornærmer hvem her?.