Massenes treghet

Markedet begynner å lugge lenge før de brede lag merker det. Men de proffe rømmer banen i tide. Så følg med, anbefaler Stein Aabø.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Så Kjell Inge Røkke antydninger til dårligere tider da han i mars solgte seg ut av Aker Yards? Han tilhører nemlig dem som ser slike tegn før oss andre. Det er derfor han er blitt så rik. Og det er derfor de rike går ut av markedet når jeg og likesinnede går inn. Vi som utgjør det store markedet har en innebygd treghet som gjør at vi fortsetter som før inntil det er for seint. Jeg husker godt begynnelsen på den forrige økonomiske krisa som toppet seg med bankkrise og boligkrakk. Den ga seg synlige utslag i min egen bransje i 1988. Det ble færre stillingsannonser både for journalister og for andre yrkesgrupper i det private næringsliv. Mange bedrifter hadde hatt et toppår i 1987 og hadde lagt opp sine budsjetter for 1988 etter det. Men så fortsatte ikke veksten. De stanset sine planer om nyansettelser. Det største annonseorganet Aftenposten ble tynnere. Etter hvert ble det også færre boligannonser. Fortsatt var det ikke snakk om krise. Bedrifter og personer konsoliderte stillingen.

På samme tid gjorde jeg min største boliginvestering inntil da. Det første året frydet vi i nabolaget oss over at våre nykjøpte hus steg i verdi. Den første naboen, som typisk nok jobbet i finansnæringen, solgte sitt hus våren 1989 med solid gevinst. Så kom raset. Sakte, men massivt som en lavine. Folk som hadde lånt til pipa kom i problemer, særlig hvis de av en eller annen grunn måtte flytte på seg. På vårt felt sank prisene med over 30 prosent fra toppen til bunnen var nådd i 1992. De som var nødt til å selge, solgte med tap. Renta var høy, arbeidsledigheten var stigende og boligprisene sank. Folk fikk ikke engang det de hadde lånt for å kjøpe boligen. De var blitt gjeldsofre. De heldigste av de verst stilte kom inn i ordninger som la opp til nedskrivning av gjeld mot en tilværelse i askese i fem år. Jappetida var definitivt over. Samfunnsøkonomien var som vannvirvelen i et badekarsluk når proppen er tatt ut.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer