De siste ukene har statsrådene stått skolerette for det norske folk. Er det riktig at sykehusene, kulturhusene, museene, politiet og kommunene skal kutte til beinet? At aktiviteten skal tas ned?
Svaret på spørsmålene ga finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) i dag, og det er nei:
Regjeringen vil justere gapet på flere titalls milliarder som har oppstått på grunn av prisveksten, lovte Vedum i dag. Ifølge beregninger gjort av Altinget kan det være snakk om 30 milliarder kroner som har manglet på budsjettet.
- De endrede forutsetningene påvirker ikke bare offentlige virksomheter som sykehus, politi, skoler og andre, men også verdien av tilskudd til bedrifter og organisasjoner og overføringer til folk, som for eksempel barnetrygd. Dette gjør vi noe med, sier finansministeren.
Bestemte vurderingen selv
Press mot Vedum
Dagbladet har i dag vært i kontakt med en rekke regjeringskilder som forteller at de har presset på for å få Finansdepartementet til å ta grep om situasjonen.
Det har aldri skjedd før at regjeringen på denne måten vraker sitt eget faktagrunnlag en knapp måned ut i et nytt år, men presset fra underliggende etater og medieoppslag om kutt i tilbud tvang fram avgjørelsen.
Ikke minst har det vært press mot finansminister Vedum og Finansdepartementet fra fagstatsrådene, forteller flere kilder.
Ifølge Dagbladets opplysninger har Finansdepartementet gjort grepet i løpet av kort tid og offentliggjorde det så raskt som mulig for å roe situasjonen.
Helbom
Bakgrunnen for det uvanlige grepet fra regjeringen er inflasjonstallet som lå til grunn da statsbudsjettet ble vedtatt for 2023.
Regjeringen anslo da en inflasjon på 2,8 prosent - som settes internt i Finansdepartementet i august - men allerede da budsjettet ble lagt fram i oktober var tallet utdatert.
Norges Bank anslo inflasjonen kom til å bli 4,5 prosent i 2023 da Vedum i oktober la fram sitt budsjett med 2,8 prosent. Siden har de oppjustert anslaget til 4,8 prosent. SSB ligger på det samme.
Det lave inflasjonstallet i budsjettet har satt offentlig sektor på tidenes hestekur, som ikke politikerne «egentlig» har vedtatt.
Men regjeringen ventet altså helt til februar med å signalisere at budsjettet ville bli inflasjonsjustert i revidert nasjonalbudsjett før sommeren.
Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad sa til Dagbladet i januar at det ikke har gått opp for folk hvor stramt budsjettet egentlig er.
- Det er undervurdert hvor tøffe vi er med statlig virksomhet i budsjettet. De er nødt til å husholde kraftig. Men noen områder må vi ha et ekstra øye til, som sykehusøkonomien, sa Arnstad.
