Mat for Mikkelsen

15 mil med kjeven ut av ledd. Fem sykehus kunne ikke hjelpe en 13-åring. Sant? Ja.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

KJEFT Å FÅ? Ja, Det er mange som kjefter på oss som jobber i aviser. Mange ganger er kjeften vi får så korrekt at det bare er å legge seg flat. Kanskje så paddeflat som en middels norsk helsepolitiker som har et maleri av Sylvia Brustad på veggen og sakspapirene til administrerende direktør Bente Mikkelsen, Helse Øst, på nattbordet.

Men vi får også mange telefoner fra folk med noe viktig på hjertet som ikke skal tøves vekk med standardreplikken hentet fra Stortinget «Jeg kan ikke uttale meg om enkelttilfeller». Jo, det skal vi. Historien under er fortalt av en «Mamma» som fikk merke hvordan det er å ha et barn som trenger en diagnose og behandling.

LØRDAG ETTERMIDDAG: Jente 14 år. Fotballcup Brumunddal, et uhell. Jenta greier ikke å lukke igjen munnen. Det er Røde Kors-folk på stadion. Ambulanse tilkalles.

Er det brudd eller er kjeven ute av ledd? Må på sykehus, men hvor? Hvem skal ta imot henne? Hvor er det mulig å få tatt et røntgenbilde?

Legevakta? Nei.

Hamar sykehus? Nei.

Elverum sykehus? Nei.

Gjøvik sykehus? Nei.

Oslo? Oslo? Rikshospitalet? 15 mil unna.

Ja, det er alternativet. Bilturen til Oslo starter, en lang tur for ei jente med en kjeve som ikke lukker seg. En lege fra Riksen ringer og ønsker familien velkommen, men det er mange mil igjen.

Så går det noen minutter. En ny telefon som forteller at det ikke blir Riksen, men Ullevål sykehus ettersom der har de både kjevekirurg og tannlege parate.

MEN DESSVERRE. Det er lørdag og det er kveld i Oslo. Legen ved Ullevål måtte foreta en akutt operasjon av en som hadde vært i slåsskamp.

Familien og jenta venter tålmodig. Det er vondt, så klart; det å sitte med åpne munn i fire timer. Vanskelig å snakke, vanskelig å svelge og du blir tørr i munnen.

Prøv selv å sitte med åpen munn i fire timer. I fire timer. I en bil. På norske veier og på et venteværelse.

Endelig. Det er blide og hyggelig mennesker på sykehuset, på akuttmottaket. Røntgen blir tatt og det ordner seg.

Men, var dette virkelig nødvendig? At familien måtte reise hele 15 mil for å kunne komme seg inn på et sykehus. Hvorfor var det ikke mulig med et sykehus som lå nærmere Brumunddal?

Var det fordi det var lørdag? Var det fordi det for eksempel ikke var nødvendig ekspertise på vakt (bakvakt) ved Gjøvik? Eller var jenta rett og slett i feil fylke?

FORNUFTIGE SVAR, noen som kan gi familien det? Kanskje ikke, men ifølge «Mamma», som jeg har snakket med, er dette kanskje et lite bevis på at det ikke er mulig å få en raskest mulig diagnose og behandling. En lørdag i Norge.

NB: Det hører med til historien at jenta og familien dro tilbake til cupen. Hun var på plass rundt midnatt hos de andre jentene. Det er riktig og viktig å ikke svikte laget, men stille opp selv om du ikke kan spille. Fotball er en lagsport der det kollektive, som ellers i samfunnet, er grunnfundamentet og styrken.

Og hvordan det endte med jentelaget? De vant hele cupen.