SKAL KUNNE GI BØTER: Får Sp-forslaget gjennomslag i Stortinget, kan det bli dyrt å kaste mat som ikke blir solgt. Foto: OLE C. H. THOMASSEN/Dagbladet
SKAL KUNNE GI BØTER: Får Sp-forslaget gjennomslag i Stortinget, kan det bli dyrt å kaste mat som ikke blir solgt. Foto: OLE C. H. THOMASSEN/DagbladetVis mer

Matbutikkene har ikke troen på matkaste-forbud: - Bøter er et fremmedord

Mener de allerede har gode rutiner.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Går Sp-forslaget gjennom, kan matbutikker bli bøtelagt hver gang de kaster mat uten å gi det til veldedige organisasjoner eller eller sørger for at det går til dyrefôr, sier partileder Trygve Slagsvold Vedum til Dagbladet. 

Matbutikkene selv, har derimot ingen tro på forslaget som nå skal fremmes for regjeringen. 

- Jeg tror bransjen er inne i en god utvikling med tanke på å unngå unødvendig matkasting. Å lovregulere bransjen på dette området, er ikke veien å gå, sier sier Per Roskifte til Dagbladet. 

- Vi er godt på vei Han er konserndirektør for kommunikasjon og samfunn i Norgesgruppen, som drifter blant annet Meny-Ultra, Kiwi, Spar, Joker og Nærbutikken. 

Disse butikkene har allerede gode rutiner, mener han. 

- Vi mener vi i dag er godt på vei med å bruke spisbar mat, og vi har gode rutiner for at ubrukelig mat går til gjenvinning. Bøter er et fremmedord for oss i så måte.

- Det er positivt at matkasting nå står på dagsordenen, men vi er skeptiske til at bøter er et konstruktivt virkemiddel, sier Roskifte. 

Lovforslaget som nå skal fremmes er inspirert av en ny, enstemmig vedtatt fransk lov som vekket stor oppmerksomhet i slutten av mai. Sp-leder Slagsvold Vedum mener loven også bør vedtas i Norge, da matkasting utgjør et stort forurensningsproblem. 

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hver nordmann kaster i gjennomsnitt 46 kilo mat hvert år. Mye av det trolig fortsatt innpakket i originalemballasjen. 

SKEPTISK: Per Roskifte, konserndirektør, Kommunikasjon og samfunnskontakt i Norgesgruppen. Foto: Norgesgruppen
SKEPTISK: Per Roskifte, konserndirektør, Kommunikasjon og samfunnskontakt i Norgesgruppen. Foto: Norgesgruppen Vis mer

Et av problemene, ifølge Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum, er at butikkene gir lokketilbud. 

- Oppleves som billig å kaste - Det er lett å kaste mat, fordi det oppleves som billig. (...) Det må legges press på butikkene, det er altfor mye «ta tre, betal for to»-tilbud. Det gjør at vi kjøper mer enn vi trenger, og så blir det billigere for oss å kaste det, sier Vedum Slagsvold til Dagbladet.

- Når det gjelder tre-for-to-tilbud, så har de fleste kjeder hos oss nærmest avsluttet dette i bredt omfang, svarer Norgesgruppens Roskifte på det. 

Mette Fossum Beyer, kommunikasjonsdirektør og samfunnskontakt i Rema 1000, sier også de har slutta med det. 

- Vi har kuttet ut våre tre-for-to-tilbud,  selv om våre konkurrenter fortsetter med dette. 

- Vi synes det er flott at flere engasjerer seg i kampen mot matsvinn, det har vi jobbet med i mange år, sier hun. 

Hun mener Rema 1000 er gode på å unngå å kaste mat. 

- Skulle snakket med oss først - Kjøpmennene våre har svært gode rutiner for varehåndtering, rask vareplassering, riktig temperaturer på kjøle- og frysedisker, lagring under egnede forhold og ikke minst god rullering på varene. Det gir lite matsvinn og lave priser til kundene våre. 

Fossum Beyer understreker at matkasting heller ikke gagner butikken.

- Jeg skulle ønske at Trygve Slagsvold Vedum snakket med oss først. Da hadde han fått vite at det sentralt i god butikkdrift ligger et sterkt fokus på å unngå å kaste mat, sier hun til Dagbladet.

POSITIV: Sp-partileder Trygve Slagsvold Vedum skal legge fram forslaget før sommeren. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
POSITIV: Sp-partileder Trygve Slagsvold Vedum skal legge fram forslaget før sommeren. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet Vis mer

- Kast av mat, matsvinn, er ikke ønskelig hverken for bedriftens økonomi eller miljøet. 

Hun mener forbrukerne er verre enn dagligvarekjedene.

- Det er viktig med god kunnskap om årsakene til matsvinnet og hvor det stammer fra for å finne de beste tiltakene for å redusere kast av mat. Forbrukerne står for 67 prosent av all matkasting, mens industrien og dagligvarehandelen står for de resterende 36 prosentene. Derfor er det utrolig viktig med god og forståelig informasjon om holdbarhetsdato og generell matkunnskap, sier hun.

- Spises, ikke kastes Roskifte sier på sin side at Norgesgruppen allerede gjør som den franske - og kanskje snart norske - loven ber om, og de har vært en av initiativtakerne til Oslo Matsentral, som drives av Frelsesarmeen, Blå Kors og Kirkens Bymisjon. De samler den fortsatt brukbare maten, og gir den til 5 000 Oslo-borgere med dårlig råd.

- Det er en god sak vi støtter og vil fortsette å støtte. Mat skal spises, ikke kastes, sier han.

I Frankrike har de satt seg et mål - som Sp nå også vil ha i Norge - om å halvere matkastingen innen 2025. Sp mener Norge bør ha det samme målet. 

Matbutikkene har ikke troen på matkaste-forbud: - Bøter er et fremmedord