«Matdetektiver» leter etter E. coli-kilden

Gransker de smittede barnas nærmiljø.

LETER: Jakten etter smittekilden til E. coliutbruddet pågår for fullt. På dette bildet tester Gro Johannessen ved seksjon for matbakteriologi og GMO bakterienes overflateegenskaper. Foto: HANNE MARI JORDMYR/VETERINÆRINSTITUTTET
LETER: Jakten etter smittekilden til E. coliutbruddet pågår for fullt. På dette bildet tester Gro Johannessen ved seksjon for matbakteriologi og GMO bakterienes overflateegenskaper. Foto: HANNE MARI JORDMYR/VETERINÆRINSTITUTTET Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Helsemyndighetene ser nå nærmere på de E. coli-smittede barnas nærmiljø for om mulig å finne kildene til smitten som har forårsaket det nasjonale utbruddet av E. coli.

- Vi har bedt foreldrene til de smittede barna om å fylle ut et omfattende spørreskjema der de svarer på hva de har kjøpt inn av mat, hva barna har spist, om de har vært i kontakt med dyr eller om de bor eller har vært på en bondegård, sier pressetalsmann Per Kristian Svendsen i Folkehelseinstituttet til NTB.

«Matsmittedetektivene» fra helsemyndighetene skal også granske handelskvitteringene til de aktuelle familiene for gjennom dem å finne ut hva slags matvarer de har kjøpt.

Handlelapper

- De færreste tar vare på handlelappene fra butikkene, så vi vil se på bankkontoutskrifter fra dem som har betalt med bankkort. Av kontoutskriftene kan man se hvor det er handlet og få ut handlekvitteringene fra butikkene på nytt. De fleste butikk-kjedene har elektroniske kassaapparater som lagrer handlekvitteringene. Og ut fra disse kvitteringene kan man se hva slags matvarer som er handlet inn, sier Svendsen.

Den opprettede etterforskningsgruppen ved Folkehelseinstituttet har arbeidet hele helgen for å finne smittekilden til utbruddet av farlig E. coli som har ført til at minst tre barn er smittet. Arbeidet med å finne smittekilden er svært vanskelig og tidkrevende, og det er heller ikke gitt at man finner smittekildene, understreker Svendsen.

DNA-typing

Det er Veterinærinstituttet som analyserer prøver fra pasientenes miljø, blant annet matvarer som de har spist. Det er ikke ventet at disse prøvene er ferdig analysert før tidligst i neste uke.

Dersom det blir påvist E. coli i slike prøver, blir de sendt videre til Folkehelseinstituttet som foretar en DNA-typing av bakteriene. På den måten kan man fastslå om barna er smittet av samme bakterietype.

E. coli-bakterien som er avdekket i forbindelse med smitteutbruddet, er av typen O157, og det er første gang at denne bakterietypen er påvist i Norge. Folkehelseinstituttet har sendt bakteriens DNA til utlandet for å se hvor denne E. coli-typen kan lokaliseres der.

(NTB)

 

E. coli-typen ehec

En E. coli-bakterie er i seg selv ikke skadelig. Den finnes i tarmen hos alle varmblodige dyr, inkludert mennesker, hvor den hjelper til å opprettholde normal tarmfunksjon.

*Enkelte varianter av E. coli kan produsere toksiner eller giftstoff som framkaller diaré hos mennesker, blant annet såkalt «turistdiaré».

*Noen få E. coli-stammer produserer det svært giftige shigatoksinet. Den mest kjente er E. coli O157, og det er denne som er påvist nå. Samlebetegnelsen for denne typen bakterier er ehec (Enterohemoragisk E. coli).

*Ehec-bakteriene kan gi svært alvorlig følger, som nyresvikt og dødsfall.

*Bakterien ble tidligere kalt «hamburgerbakterien» etter flere sykdomsutbrudd i USA med utgangspunkt i hamburgerrestauranter.

*Stort utbrudd i Norge i 2006. Ti barn ble syke av E. coli O103, og ett av dem døde. Smittekilden var morrpølse.

(Kilde: Norges veterinærhøgskole, Store norske leksikon)

(NTB)

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer