UNNER SEG LUKSUS: Dominik Biskop hos delikatessebutikken Gutta på haugen selger serranoskinke til Kjersti Aartun (28) og Ingeborg Dittmann (27, t.v.) som skal på tapas-middag med en vennegjeng. Venninnene forteller at de liker å unne seg god mat, og prioriterer å bruke penger på dette. - Det er en følelse av luksus som jeg setter pris på, sier Ingeborg. Foto: SVEINUNG U. YSTAD, Dagbladet
UNNER SEG LUKSUS: Dominik Biskop hos delikatessebutikken Gutta på haugen selger serranoskinke til Kjersti Aartun (28) og Ingeborg Dittmann (27, t.v.) som skal på tapas-middag med en vennegjeng. Venninnene forteller at de liker å unne seg god mat, og prioriterer å bruke penger på dette. - Det er en følelse av luksus som jeg setter pris på, sier Ingeborg. Foto: SVEINUNG U. YSTAD, DagbladetVis mer

Maten avslører deg

Det er ikke bare jobben og lønna som definerer vår sosiale status. Også maten avslører hvor du befinner deg i klassehierarkiet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| Utdannings- og inntektsnivå har betydning for hva og hvordan man spiser.

Det viser en kartlegging matforsker Annechen Bahr Bugge ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) har gjort.

Studien er gjengitt i boka «Klassebilder. Ulikhet og sosial mobilitet i Norge».

Boka er en presentasjon av nyere norsk klasseforskning.

- Gjennom bruk av kunnskaper om ulike kjøkkenmaskiner, matvarer, retter og spisemåter, kan du få sagt noe om hvem du ønsker å framstå som — og ikke minst hvilken verden du ønsker å leve i, og hvilke verdier du ønsker å støtte som forbruker, slår forskeren fast.

Store forskjeller Bahr Bugge har tatt for seg flere studier av mat- og spisevaner blant ulike sosioøkonomiske grupper i det norske samfunnet. Og finner betydelige forskjeller mellom inntektsgruppene:

Høyt utdannede spiser langt mer frukt og grønt enn folk med lavere utdanning.

- Les mer: Slik er Forskjells-Norge

Eksotisk mat appellerer i langt større grad til folk med høy utdanning enn med lav utdanning. Middelhavsingredienser som fersk hvitløk, olivenolje, fersk basilikum og balsamicoeddik er blant de fremste smaksmarkørene i den urbane middelklassens spisemønster.

Arbeiderklassen er mindre interessert i den type ingredienser.

Folk med høyere utdanning er langt mer opptatt av å prøve nye matvarer- og retter enn de mer lav utdanning. De gir også i større grad uttrykk for å være interessert i matlaging.

Gassgrill, smoothie- og kaffemaskin og andre moderne kjøkkenmaskiner er mest utbredt blant folk med høy utdanning og inntekt.

Et trekk ved den matkulturelle eliten er at de sverger til ferske råvarer, spennende og uvante smakssammensetninger. De vil gjerne skille seg ut fra folk flest.

SJEKKER PRIS:  Jack Lauridsen handler gjerne billig, men nøler ikke med å unne seg litt ekstra når det passer seg.  -Jeg vil heller spare penger til en ferie, enn å bruke penger på mat, sier han til Dagbladet. Her på OBS Hypermarked på Løren. FOTO: SVEINUNG U. YSTAD, Dagbladet
SJEKKER PRIS: Jack Lauridsen handler gjerne billig, men nøler ikke med å unne seg litt ekstra når det passer seg. -Jeg vil heller spare penger til en ferie, enn å bruke penger på mat, sier han til Dagbladet. Her på OBS Hypermarked på Løren. FOTO: SVEINUNG U. YSTAD, Dagbladet Vis mer

Arbeiderklassen beskriver derimot seg selv som «tradisjonelle» i matveien og som «folk flest».

Pizza og spagetti er middagsretter som «alle» spiser.

De fungerer derfor ikke som forskjellsproduserende mat.

Tar avstand - Mat- og spisevaner er et resultat av både livssjanser og livsvalg. På den ene siden vil hva og hvordan vi spiser være påvirket av variabler som kjønn, alder, bosted, utdanning og inntekt. På den annen side vil også ulike sosiale grupper uttrykke seg på forskjellige måter gjennom maten, påpeker forsker Annechen Bahr Bugge.

Folk med høy sosioøkonomisk status bruker mer tid og penger til utespising enn dem med lav status. Unntaket er hurtigmat som gatekjøkken, snackbar, bensinstasjon og fastfood-restaurant.

Mens nesten seks av ti høyt utdannede sa de sjelden eller aldri spiste på spisesteder med usunne menyer, svarte i overkant av en tredjedel av lavt utdannede det samme.

- At de velger bort den folkelige maten og de folkelige spisemåtene kan tolkes som et resultat av middelklassens forsøk på flukt, eller at de tar avstand fra arbeiderklassens mat og måltider, mener Bahr Bugge.

Hun tror det er mulig å påvirke de lavere sosioøkonomiske gruppene til å spise sunnere. —Situasjonen er imidlertid at de med høy status i større grad har tatt til seg rådene fra myndighetene, sier hun til Dagbladet. //
Utdannings- og inntektsnivå har betydning for hva og hvordan man spiser. Det viser en kartlegging matforsker Annechen Bahr Bugge ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) har gjort. Studien er gjengitt i boka «Klassebilder. Ulikhet og sosial mobilitet i Norge». Boka er en presentasjon av nyere norsk klasseforskning. —Gjennom bruk av kunnskaper om ulike kjøkkenmaskiner, matvarer, retter og spisemåter, kan du få sagt noe om hvem du ønsker å framstå som — og ikke minst hvilken verden du ønsker å leve i, og hvilke verdier du ønsker å støtte som forbruker, slår forskeren fast. Store forskjeller Bahr Bugge har tatt for seg flere studier av mat- og spisevaner blant ulike sosioøkonomiske grupper i det norske samfunnet. Og finner betydelige forskjeller mellom inntektsgruppene: Høyt utdannede spiser langt mer frukt og grønt enn folk med lavere utdanning. Eksotisk mat appellerer i langt større grad til folk med høy utdanning enn med lav utdanning. Middelhavsingredienser som fersk hvitløk, olivenolje, fersk basilikum og balsamicoeddik er blant de fremste smaksmarkørene i den urbane middelklassens spisemønster. Arbeiderklassen er mindre interessert i den type ingredienser. Folk med høyere utdanning er langt mer opptatt av å prøve nye matvarer- og retter enn de mer lav utdanning. De gir også i større grad uttrykk for å være interessert i matlaging. Gassgrill, smoothie- og kaffemaskin og andre moderne kjøkkenmaskiner er mest utbredt blant folk med høy utdanning og inntekt. Et trekk ved den matkulturelle eliten er at de sverger til ferske råvarer, spennende og uvante smakssammensetninger. De vil gjerne skille seg ut fra folk flest. Arbeiderklassen beskriver derimot seg selv som «tradisjonelle» i matveien og som «folk flest». Pizza og spagetti er middagsretter som «alle» spiser. De fungerer derfor ikke som forskjellsproduserende mat. Tar avstand —Mat- og spisevaner er et resultat av både livssjanser og livsvalg. På den ene siden vil hva og hvordan vi spiser være påvirket av variabler som kjønn, alder, bosted, utdanning og inntekt. På den annen side vil også ulike sosiale grupper uttrykke seg på forskjellige måter gjennom maten, påpeker forsker Annechen Bahr Bugge. Folk med høy sosioøkonomisk status bruker mer tid og penger til utespising enn dem med lav status. Unntaket er hurtigmat som gatekjøkken, snackbar, bensinstasjon og fastfood-restaurant. Mens nesten seks av ti høyt utdannede sa de sjelden eller aldri spiste på spisesteder med usunne menyer, svarte i overkant av en tredjedel av lavt utdannede det samme. —At de velger bort den folkelige maten og de folkelige spisemåtene kan tolkes som et resultat av middelklassens forsøk på flukt, eller at de tar avstand fra arbeiderklassens mat og måltider, mener Bahr Bugge. Hun tror det er mulig å påvirke de lavere sosioøkonomiske gruppene til å spise sunnere. —Situasjonen er imidlertid at de med høy status i større grad har tatt til seg rådene fra myndighetene, sier hun til Dagbladet. //