Matforsker angriper "Svinesundlogikken"

Annechen Bugge, matforsker ved statens institutt for forbruksforskning, er kritisk til all maten i butikkhyllene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Nordmenn kaster mat som aldri før. På et år kaster vi nærmere 500 000 tonn.

Annechen Bugge mener at matvareindustrien legger til rette for overforbruk ved å plassere store mengder mat på display i butikkene:

- Svinesundlogikken fører til overforbruk av matvarer, sier matforskeren til Dagbladet.no.

Bugge mener mengden matvarer i butikkene er lagt opp for å friste forbrukerne til å kjøpe mer. Matvareindustrien frister med gode kjøp og mye for pengene. Maten samler seg i skuffer og skap.

Ikke Øst- Europa


Informasjonkonsulenten til Meny- Ultra, Marianne Øiahals vil ikke gi butikkene skylda for at folk stapper handlevognene fulle:

-Ultra er ikke Øst- Europa. Folk vil velge selv. Vi vil ikke begrense kundenes mulighet. Det minner oss om et politisk system vi ikke har lyst til å identifisere oss med.

Bugge mener at storhandelen er problematisk:

- Folk tenker at de har fått mye for pengene, men tenker ikke på at de ikke får spist opp alt uansett. De store mengdene passer ikke lenger inn i forbruksmønstrene og matbudsjettene til små hushold som består av single og aleneforeldre.


Mindre porsjoner

FRYSEDISKEN BUGNER AV FERDIGMAT: Mye av denne maten blir aldri spist. FOTO: SCANPIX
FRYSEDISKEN BUGNER AV FERDIGMAT: Mye av denne maten blir aldri spist. FOTO: SCANPIX Vis mer

Den enorme miljøfokuseringen ved dagligvarekjøp kommer til å føre til endringer.


- Folk sparer ikke på en ferdigrett de har kjøpt, selv om de ikke spiser hele. Mya av maten går rett i søpla. Bugge mener at mindre porsjonspakker, som Fjordland, vil kapre markedsandeler: 

- Folk vil se på forbruket fra et etisk perspektiv, og være mer bevisst på det.

På samme måte som forbruket av brus endret seg etter at folk ble bevisste på sukkermengden, vil også de unødvendig store porsjonspakkene gå bort, tror Bugge.

Hun mener at folk egentlig ikke er interessert i å forbruke mer mat enn nødvendig, og at de isteden vil søke mer minimalisme.

Matforskeren påpeker at det er mange tilfeldigheter som fører til overforbruket, men at en sterkere bevisstgjøring rundt eget forbruk vil føre til en redusering av alt matavfallet. 


Datostemplingen viktigere

- I forhold til tidligere tiders generasjoner har vi en dårligere kjennskap til produktene og oppholder oss lenger unna produsentene. Da blir datostemplingen viktigere. Vi bruker holdbarheten til å orientere oss, mener matforskeren. 

Matforsker angriper "Svinesundlogikken"

- Datostemplingen mistenkeliggjør, og vi har ikke mulighet til å etterprøve den tekniske framstillingsmetoden. Derfor blir holdbarhetsdatoen et viktig orienteringspunkt for forbrukeren.

Informasjonskonsulenten til Meny-Ultra mener at datomerkinga skaper mye forvirring:

-Vi selger ikke varer som er utgått på dato, uansett om det er holdbare produkter som kaffe eller te.

Hun mener at de den rigide merkeordningen er med på å skape forvirring hos forbrukerne.

Bugge, som har jobbet SIFO i 15 år, konstaterer at all ferdigmaten og bidrar til den økte mengden matavfall:

- Økende bruk av ferdigmat, i forhold til hjemmelaget mat og mindre porsjonspakker, gjør det lettere å kaste mat istedenfor å legge det i kjøleskapet.

Råflott kosthold

Samtidig er det ikke bare ferdigmaten, datostemplingen og pappemballasjen som truer miljøet:

- Vår generasjon bruker mindre restemat enn tidligere generasjoner. Vi har et mer råflott kosthold.

Hun mener at et større fokus på ferskhet i forhold til holdbarhet fører til endrede holdninger. TV- reklamene fokuserer på ferskhet og friskhet for å selge at butikkene skal selge varene sine. 

- Urbane mennesker med høy utdannelse ser på ferdigmat som lavstatus. Disse matkulturelle trendsetterne foretrekker mer avanserte matløsninger.

Selv om det ville lønt seg å bruke hermetikk i større grad enn tidligere, appellerer ikke en slik type mat til denne gruppen. Til tross for at hermetikk er bedre egnet for gjenbruk og dermed miljøet, når det ikke opp til det ferskhet- og sunnhetsidealet, som forbrukerne higer etter.

- Det viser hvor vanskelig det er for forbrukerne å orientere seg, mener Bugge.

Hun påpeker at sunnhetsidealet og en sterkere miljøbevissthet er to faktorer som i enda større grad vil påvirke våre framtidige matvaner.

GRANDIOSAEN I FARESONEN: Men Stabburet leverer også pizza i mindre formater.