Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut
DØDE: Mathias Bennborn ble bare 17 år gammel. Han døde av smittsom hjernehinnebetennelse i 2019, og etterlot seg mor Christine Bennborn (52), far Peter Bennborn (55), og lillebror Alexander Bennborn (16). Video: privat Vis mer

Mathias' (17) siste ord var «mamma»

En sommerdag i fjor ble Mathias Bennborn brått syk. Mindre enn et døgn seinere var han død. Nå jobber moren for øke bevisstheten rundt sykdommen som kostet ham livet.

- Vi opplevde det verste marerittet foreldre kan oppleve. At barnet vårt døde på gresset foran øynene våre.

Det sier Christine Bennborn (52) til Dagbladet. Hun er opprinnelig fra Oslo, men har vært bosatt i Sverige siden 2005. Hvert år ferierer hun med familien i sommerhuset i Båstad, Skåne. Det gjorde hun også i fjor.

- Vi spilte tennis og badet. Mathias var ute og traff venner på kvelden. Vi tror det er en av de kveldene han ble smittet, men vi vet ikke. Og vi kommer nok heller aldri til å få vite.

Søndag 21. juli 2019, to uker før 18-årsdagen, våknet sønnen Mathias Bennborn og følte seg uvel. Christine tenkte ikke noe videre over det.

- Han hadde vært ute seint dagen før. Han var vel trøtt, tenkte vi.

Christine har tidligere fortalt historien sin til svenske Aftonbladet.

Sendt hjem

Etter hvert får Mathias feber. Når kvelden kommer, er han så varm at de bestemmer seg for å kjøre til helsesenteret i Ängelholm. Han kaster opp, men har ellers ingen synlige symptomer på noe alvorlig.

Hos legen blinker ingen varsellamper. Etter noen tester blir familien sendt hjem.

DØDE AV HJERNEHINNEBETENNELSE: Mathias Bennborn ble bare 17 år gammel. Han døde av smittsom hjernehinnebetennelse i 2019, og etterlot seg mor Christine Bennborn (52), far Peter Bennborn (55), og lillebror Alexander Bennborn (16). Bilde tatt i 2018. Foto: Privat
DØDE AV HJERNEHINNEBETENNELSE: Mathias Bennborn ble bare 17 år gammel. Han døde av smittsom hjernehinnebetennelse i 2019, og etterlot seg mor Christine Bennborn (52), far Peter Bennborn (55), og lillebror Alexander Bennborn (16). Bilde tatt i 2018. Foto: Privat Vis mer

- Ingen fare, sa doktoren. Hennes konklusjon var influensa.

Smertestillende og nok væske, var instruksen. Christine var beroliget.

- Når barna mine har feber, har jeg alltid sagt: «Her har du en Paracet, gå og legg deg og sov». Jeg har aldri vært en sånn hysterisk hønemor som drar til legen for ingenting, sier hun og ler.

Gjennom hele natta holder hun øye med Mathias. Sønnen har fremdeles feber. Før han legger seg spiser han is, som han seinere kaster opp.

Morgenen etter sto Christine opp klokka 07:00.

- Jeg var inne og så til ham. Han var fortsatt varm, kaldsvettet og sa han hadde vondt over alt. Men han var sulten. Han spiste, og så la han seg igjen.

ENGASJERT: Christine Bennborn jobber med å spre informasjon om meningokokksykdom. Foto: Privat
ENGASJERT: Christine Bennborn jobber med å spre informasjon om meningokokksykdom. Foto: Privat Vis mer

Kollapset

Christine gikk ut og spilte tennis, og kom tilbake igjen to timer seinere. Feberen hadde gått ned, men Mathias var svett.

- Jeg ba ham ta på seg tørre klær.

Mathias la seg igjen, og Christine, sønnen Alexander (16) og mannen Peter (55) gikk ut for å spille en ny runde tennis.

11:30 går Mathias inn til kjøkkenet, spiser og prater med farfaren sin.

- Jeg er dårlig, hadde han sagt til farfaren sin da.

20 minutter seinere går han ut til uthuset bak ferieboligen, for å dusje av seg kaldsvetten.

- Da vi kom hjem 12:08, gikk jeg inn på rommet hans. Jeg fant ham ikke. Så gikk jeg til baderommet. Der lå han på magen, naken ut av dusjen, besvimt. På 18 minutter gikk han fra å være oppegående til å ligge bevisstløs på gulvet.

Mathias hadde også fått store blå og røde merker på kroppen. De hadde ikke vært der da han skiftet til tørre klær tidligere på formiddagen, forteller Christine.

- Jeg forsto at dette var alvorlig. Han hadde blågrå farge i ansiktet og på kroppen, og leppene var begynt å bli blå, men vi fikk kontakt med ham.

Hun husker tydelig utslettet sønnen hadde i ansiktet.

- Jeg beskrev dem som blå vannkopper. Jeg visste det ikke da, men det var blodforgiftningen som var på full frammarsj i kroppen.

BRØDRE: Mathias Bennborn med lillebroren Alexander, en måned før Mathias gikk bort. Foto: Privat
BRØDRE: Mathias Bennborn med lillebroren Alexander, en måned før Mathias gikk bort. Foto: Privat Vis mer

Sluttet å puste

Familien får etter hvert satt Mathias på toalettet.

- Han klarte ikke å holde hodet oppe selv. Det dinglet, og øynene rullet rundt i hodet på ham. Han hadde store vanskeligheter med å puste.

Christines mann ringte nødnummer umiddelbart.

- De ga oss beskjed om å legge ham i stabilt sideleie på gulvet. Da vi gjorde det, sluttet han å puste.

Instinktivt setter Christine i gang med å utføre hjerte- og lungeredning. Sønnen begynner puste igjen, men går inn i kramper.

Så kommer ambulansen. De bærer sønnen ut på plenen utenfor.

- Jeg husker at jeg så en tåre som trillet ned fra det venstre øyet. Alexander, lillebroren hans, hørte hans siste ord. Det var «mamma».

Christine og Peter begynte så vidt å puste lettet ut.

- Redningen hadde kommet, trodde vi. Vi hadde hatt masse adrenalin i kroppen i kvarteret som gikk før ambulansen kom.

PÅ FERIE: Mathias Bennborn 18. juli 2019 - tre dager før han døde av smittsom hjernehinnebetennelse. Foto: Privat
PÅ FERIE: Mathias Bennborn 18. juli 2019 - tre dager før han døde av smittsom hjernehinnebetennelse. Foto: Privat Vis mer

Hjertet stanset

12:45 blir pupillene til Mathias store. De reagerer ikke på lys fra ambulansepersonellets lommelykt.

- Vi fikk vite etterpå at det var da hjertet stanset. De fikk det aldri i gang igjen, sier Christine.

I 47 minutter prøver legene å gjenopplive Mathias.

- Doktoren sa at det ikke var noe bevegelse i hjertet fra 12:45. De erklærte ham død 13:32.

Hele sykdomsforløpet hadde vart mindre enn 24 timer.

Men i ambulansen på vei til sykehuset, visste Christine fremdeles ingenting.

- Jeg spurte om det var alvorlig. De svarte ved å be meg ringe mannen min, og si at han skulle komme etter.

Framme ved sykehuset blir hun møtt av en lege og en prest.

- Da forsto jeg at dette ikke var bra. Men at de snart skulle fortelle at han var død, den tanken fantes ikke.

- Du tuller!

En halvtime seinere kommer legen inn på værelset hvor familien venter på å få se Mathias. Hun forteller at sønnen er død.

- Min første reaksjon var: «Du tuller!» Ingen skjønte noe. Det fantes ikke i vår villeste fantasi.

Legene hadde mange spørsmål til familien. Blant annet ville de vite om familien hadde vært i Norge. De fortalte at de hadde begynt å mistenke meningokokksykdom.

- Blodforgiftning og hjernehinnebetennelse har man hørt om. Men meningokokker, hva er det? Vi satt der i sjokk.

Familien ble sendt hjem med hver sin antibiotikatablett, i tilfelle de også var smittet.

Etter hvert ble dødsårsaken bekreftet. Mathias hadde dødd av smittsom hjernehinnebetennelse og blodforgiftning som følge av meningokokkinfeksjon.

Etter at den dødelige bakterien ble påvist, måtte familien kartlegge hvem sønnen hadde hatt kontakt med de siste dagene.

- Vi fikk kvelden på oss til å jobbe baklengs, og finne telefonnumre og e-postadresser til dem han hadde vært med.

Familien innså raskt at nyheten ville spre seg når legene begynte å kontakte Mathias' venner.

- Vi ville ikke at de skulle få høre det via sykehuset. Så vi komponerte hver vår tekst, som vi la ut på Instagram og Facebook.

Opprettet stiftelse

Etter kort tid begynte kondolansebukettene å strømme inn sommerhuset.

- Vi har en stor omgangskrets, og det hadde Matias også. Jeg så for meg 100-200 hvite buketter stående hjemme. Det går ikke, tenkte jeg. Dessuten hater jeg nelliker.

Hun ville heller at vennene skulle donere penger til et samfunnsnyttig formål, men uansett hvor mye hun lette, fant hun ingen organisasjon for pårørende etter sykdommen som tok livet av Mathias.

Få dager etter dødsfallet opprettet hun en bankkonto. Det ble starten for stiftelsen Meningokockfonden.

- Min målsetting var at stiftelsen skulle være oppe til «World Meningitis Day», 24. april. I begravelsen til Mathias sa jeg at jeg skulle være på TV 24. april 2020 og prate om meningokokker.

Det målet nådde hun. Etter hvert fikk de inn en betydelig sum. Midlene skal brukes til å spre informasjon om meningokokker, og til relevant forskning.

- Del av sorgarbeidet

I dag kontaktes Christine og Meningokockfonden jevnlig av andre pårørende.

- Endelig begynner noen å prate om dette i Sverige, sier de. Jeg har blant annet vært i kontakt med foreldrene til en som ble smittet i 2018. Hun overlevde, men måtte amputere begge beina. Hun er fem år gammel.

Arbeidet med stiftelsen har vært en stor trøst for familien, sier Christine.

- Det er helt klart en viktig del av mitt sorgarbeid.

Nå har hun ett mål: Å spre informasjon om sykdommen - og om meningokokkvaksinen.

- WHO har som målsetting å bekjempe denne sykdommen innen 2030. Vaksinasjon kan være veien å gå. Men det er et økonomisk spørsmål. Vaksinen varer ikke evig, så den må tas flere ganger. Det blir en debatt om hvem som skal ta den, og når.

Det er også viktig å kjenne symptomene, mener hun.

- Får du influensasymptomer på sommeren, skal du kanskje tenke deg om en gang ekstra. Vær klar over at det finnes en vaksine, og stol på instinktene dine. Er det så ille som det var med Mathias, er det snakk om timer.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!