Matkontrollen skjerpes

Landbruksminister Kåre Gjønnes varsler ny gjennomgang av lovverket for å sikre bedre kontroll med matvarene. Beinhard priskonkurranse, økt import, salmonellafare og genmodifiserte råvarer gjør det nødvendig å skjerpe kontrollen. - Ansvaret som i dag er spredd over flere departementer, bør samles i én lov, sier han.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nordmenn mangler matkultur

I dag er ansvar og regelverk for mat fordelt mellom en rekke departementer og tilsyn. Landbruksdepartementet har nå tatt initiativ til å rydde i ansvarsforhold og lovverk.

- Vi skal ha et møte med de andre departementene like over nyttår for å gå gjennom lovgivningen som skal beskytte forbrukerne og sikre at maten holder den kvaliteten den skal gjøre og inneholder det norske forbrukere forventer at den gjør. Målet må være å samle regelverket i én lov og vurdere hvilket departement som skal ha det konstitusjonelle ansvaret, sier Gjønnes.
Landbruksministeren er bekymret for at den beinharde konkurransen i næringsmiddelsektoren kan være en trussel mot matkvalitet.

- Det er en negativ side ved konkurransesamfunnet. Det er absolutt grunn til å rope et varsku dersom effektiviteten og konkurransejaget går ut over kvaliteten. Derfor er det viktig at vi har et lovverk som sikrer at vi ikke overskrider terskelen for kvalitet, spesielt innen matproduksjon, sier Gjønnes.

Kontrollen god nok?

Landbruksministeren mener maten i forbrukerhyllene fortsatt er trygg. Men farene truer: Storproduksjon og konsentrasjon av matvarekjeder gjør samfunnet mer sårbart, for eksempel overfor matbåren smitte. Foreløpig har Norge unngått de store utbruddene av salmonella på grunn av god nasjonal kontroll, høye tollmurer og et landbruk preget av småskalaproduksjon. Men utviklingen i Europa skremmer landbruksministeren. Salmonellautbrudd i Danmark og kugalskap i Storbritannia er uttrykk for at industrilandbruket har sin pris.

Forbrukerne må stole på at kontrollapparatet gjør jobben sin for å hindre liknende tilstander i Norge. Men så lenge ansvaret er fordelt på flere instanser, kan det lett bli svakheter. Derfor er det bra at Dagbladet har reist disse kritiske spørsmålene til dagens matvareproduksjon, mener Gjønnes:
- Det høyner årvåkenheten i alle ledd i produksjonen, både hos bonden, foredlingsbedriften og matvarekjedene.

Men vi må også ha gode kontrolltiltak som kan avsløre det som er av dårlige varer. Hvis kontrollen uteblir, kan fristelsen til å lempe på kvalitetskravet for å oppnå tilstrekkelig fortjeneste bli for stor.

Fra jordet til bordet

Landbruksministeren forsikrer at regjeringen ikke vil spare på midlene for å skjerpe beredskapen - hvis det blir nødvendig:

- Vi må hele tida spørre oss selv om kontrollen er god nok. Denne statsråden har det klare inntrykket at det ikke vil stå på politisk vilje til å skaffe ressurser for å sikre forbrukerne trygg mat.

Han tror internkontrollen som innføres i alle ledd i næringsmiddelvirksomhet fra i morgen vil bidra til å skjerpe produsentens ansvarsfølelse og dermed sikre kvaliteten.
- Selv om noen vil oppleve dette som et skjemavelde, vil det være med på å sikre forbrukerne trygg mat.

Det samme vil det nye regelverket om opprinnelsesmerking.

Merkingen skal følge dyret fra jordet til bordet, og gjøre det mulig å følge maten vi spiser tilbake gjennom alle produksjonsledd.

- Regelverket er nå ute på høring og vi regner med at det meste vil være i funksjon i løpet av 1998, opplyser Gjønnes.